Låvesvale. Foto: Oddvar Heggøy.
Annonse

(KRONIKK) Når låvesvala lander på strengen utenfor vinduet ditt en solrik maidag, har den reist langt. Med bud om vår gjentar den reisen fra sørlige Afrika år etter år. Skal finansminister Jan Tore Sanners håpefulle mål for norsk velferd lykkes, må han sørge for at låvesvalene også i fremtiden vender tilbake til norske våtmarker og jordbrukslandskap. 

Kronikkforfatterne Kjetil Aa. Solbakken og Martin Eggen. Foto: NOF.

Hvert fjerde år legger regjeringen frem en perspektivmelding som skildrer utfordringene i den norske økonomien. Slik spår de inn i fremtiden. Og fremtiden ser ikke så verst ut, skal vi tro finansminister Jan Tore Sanner. Norge skal bli et enda rikere land, med en årlig økonomisk vekst på over en prosent i året. Innen 2060 kan vi dermed bli dobbelt så rike som i dag. 

At regjeringen passer på økonomien, er vi glade for. Slike meldinger er nyttige, men alle ligninger må gå opp. Også den langsiktige ivaretakelsen av naturen må med, og erkjennelsen om at naturen er en begrenset ressurs må ligge i bunn. Forvalter vi den riktig, vil den fortsette å gi oss det vi trenger. Fortsetter vi å forringe den, blir fremtidige statsbudsjett mindre. Da blir det mindre penger til gode formål. Kjernen i begrepet økologisk bærekraft er nettopp at naturkapitalen ikke skal minke. Gjør den det, minker raskt også den økonomiske og sosiale bærekrafta, og vi går urolige tider i møte. 

Naturkapital defineres som verdens forråd av naturlige verdier («assets»), som omfatter geologi, jordbunn, luft, vann og alt liv. Fra 1992 til 2014 ble 40 % av naturkapitalen redusert, noe som selvsagt truer fremtidig verdiskapning. Mennesket er en del av naturen, ikke skilt fra den, slik man kan få inntrykk av når politikerne lager økonomiske mål. Heldigvis får stadig flere politikere opp øynene for sammenhengene. Tallene over er ikke fremskaffet av miljøbevegelsen, men kommer fra en større rapport om naturmangfoldet og økonomi publisert i vinter, bestilt av det britiske finansdepartementet.

Annonse

FN og EU jobber også med et rammeverk som skal ta hensyn til naturen i fremtidig økonomisk planlegging. Låvesvalene, de andre trekkfuglene – ja, alt naturmangfold, skal inn i finansdiskusjonene, for det er de som gir oss velferd og velstand. Allerede koster naturtapet 10 prosent av verdens økonomi, skiver miljøorganisasjonen Sabima. WWF Norge har beregnet at Norges BNP vil kunne minke med over 80 milliarder kroner årlig i årene fremover som følge av miljøforringelser. Over halvparten av verdens fugle- og dyrebestander er allerede historie, og det kun de siste 40 årene. Men beskytter vi fuglene, bevarer vi et bredt spekter av naturmangfold og alt naturen gir oss gratis. Bestandene kan øke igjen dersom vi restaurerer natur. 

Med andre ord er det håp i hengende snøre, og fuglene viser vei. Nesten uansett hvor du går eller hvor på kloden du befinner deg – de er der, fuglene. Stadig flere får øyene opp for dem. De gir tilhørighet til landskapet, og forteller oss mye om omgivelsene. Mye fungerer fortsatt i naturen, tross alt, og trekkfuglene er blant våre fremste ambassadører for helhetstenking og internasjonalt samarbeid. Vi antar at det hekker mellom 32 og 59 millioner par fugler i Norge. Rundt 80 % av fuglene kan kategoriseres som trekkfugler. Dersom vi tar utgangspunkt i at vi har 45 millioner hekkende par fugler, vil det si at ikke mindre enn 72 millioner løvsangere, svarthvit fluesnappere, vepsevåker og andre fugler har Norge som mål for sin nordgående reise! I tillegg kommer alle fuglene som ikke nødvendigvis hekker, og de fuglene som holder oss med selskap hele året. Det er mye fugleglede å finne på innsjøer, fjellrabber, fjord, skog og fjell.

Forskerne sier fuglene gjør oss lykkelige. I rapport etter rapport slår de fast at et mangfold av liv, og fugler spesielt, er like viktig for den daglige velferden som alt av materielle goder vi omgir oss med. Å gradvis forringe naturen vi lever av er ingen god ide, men å snu trenden krever en mer empatisk holdning til verden rundt oss, og et paradigmeskift i måten å leve på. Å la naturen, med alle dens karbonlagre, ligge i fred, er noe av det klokeste vi kan gjøre. Da berger vi også hjemmene til trekkfuglene, som flyr inn over Norge med hjemlengsel i hjertet. 

Vi må ta naturen i bruk uten å risikere å undergrave vårt eget og andres livsgrunnlag. Som mennesker har vi innsikten til å forstå hva som nå skjer, og det kan vi ikke tillate skje! Naturen er alt vi har, vi må forsone oss med den. Krigen mot naturen må stanses, og gjennomoppbyggingen må ta til. 

En ny vår er i emning – for deg, for trekkfuglene og forhåpentligvis økonomisk tenkning. Kanskje finansminister Jan Tore Sanner vil besøke en av våre fuglestasjoner på Lista i Agder eller Jomfruland i Telemark i mai? Der kan han få kyndig hjelp til å artsbestemme fuglene som nå krysser landegrensene på vei tilbake til en myr eller skogholt et sted i Norge. Det blir som å telle penger – innsikt, det estetisk vakre og mye frisk luft får man på kjøpet.