Klimaaktivister både i Afrika og andre steder i verden fortsatte fredag demonstrasjonene mot det franske oljeselskapet Total.
De anklager oljegiganten for å utøve ecocide, for menneskerettighetsbrudd og for grønnvasking, i forbindelse med sine fossile prosjekter i Uganda.
Det er klimaaktivistbevegelsen #FridaysForFuture i Uganda som sammen med allierte grupper gjør verden oppmerksom på de skadelige sidene ved oljeutvinningen og planene til Total. Det rammer miljøet, økosystemene, lokalsamfunnene og levebrødet til folk. FridaysForFuture har nå holdt sine klimaprotester i 145 uker.
Fredagens demonstrasjoner i Uganda var en oppfølging av demonstrasjoner som ble holdt sist tirsdag (på fridagen African Day), ved Totals bensinstasjoner i Benin, DR Kongo, Egypt, Ghana, Kenya, Nigeria og Togo. Protestestene gjelder byggingen av oljeledningen EACOP (East African Crude Oil Pipeline), samt et prosjekt for flytende naturgass i Moçambique.
– Totals olje- og gassutvinning medfører en alvorlig risiko for beskyttede miljøer, vannkilder og våtmarker i og rundt de store innsjøene og i Øst-Afrika, sa Andre Moliro, en aktivist fra DR Kongo, under tirsdagens panafrikanske protester.
– Lokalsamfunnene er bekymret for hvilke virkninger oljeutvinningen kan påføre fiskeriene ved Lake Albert, samt de katastrofale konsekvensene som et eventuelt oljeutslipp i Lake Victoria vil kunne gi. Det vil ramme millioner av mennesker som har livsbetingelsene sine knyttet opp til de to innsjøene, i form av drikkevann og vann til matproduksjon.
I Uganda kan det være risikabelt å motsette seg oljeprosjekter – landet forventer inntekter på flere milliarder dollar fra dem. Mandag ble den ugandiske menneskerettighetsforkjemperen Maxwell Atuhura og den italienske journalisten Federica Marsi arrestert av politiet i Buliisa.
Atuhura jobber for African Institute for Energy Governance (AFIEGO), en av flere frivillige organisasjoner som har tatt rettslige skritt mot Total. Marsi var i ferd med å møte medlemmer av lokalsamfunnet da de ble pågrepet, ifølge nettstedet Energy Voice.
Marsi ble løslatt mandag og angivelig bedt om å forlate oljeregionen «før dårlige ting skjer.» Hun ble kort tid etterpå arrestert på nytt, men bare for en kort stund. Atuhura forblir i politiets varetekt. Verdensorganisasjonen mot tortur har sendt ut en appell med anmodning om umiddelbar støtte for hans sak.
FNs spesialrapportører og internasjonale menneskerettighetsgrupper har tidligere uttrykt alvorlig bekymring for at det pågår overgrep mot journalister og landforsvarere i Uganda. Til tross for risikoen fortsetter motstanden mot EACOP og det tilhørende Tilenga-prosjektet.
– Vi kan ikke drikke olje. Det er grunnen til at vi ikke kan godta byggingen av den østafrikanske råoljeledningen, sa den ugandiske klimarettighetsaktivisten Vanessa Nakate, grunnlegger av Rise Up Movement, under Afrikan Day. – Det kommer til å forårsake massiv fordrivelse av mennesker og ødeleggelse av økosystemer og natur.
– Vi har ingen fremtid i oljeutvinning fordi det betyr bare å ødelegge levekårene til menneskene og planeten, la Nakate til. – Det er på tide å velge mennesker fremfor oljerørledninger. Det er på tide å stå opp for menneskene og for planeten.
Hvis den fullføres vil EACOP, som er om lag 1 500 kilometer lang og skal koste 3,5 mrd USD, transportere opptil 230 000 fat råolje per dag fra felt i Lake Albert-regionen i det vestlige Uganda, ut til den tanzanianske havnebyen Tanga ved Det indiske hav. Den vil bli verdens lengste elektrisk oppvarmede rørledning.
I et samarbeid med China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) og Uganda National Oil Company (UNOC), leder Total også prosjektet Tilenga Development. Her skal det bores 400 brønner spredt utover en rekke steder, noen også inne i nasjonalparken Murchison Falls, kjent for stort biologisk mangfold.
Total sier at prosjektet vil «generere en positiv netto innvirkning på biologisk mangfold,» en påstand som er sterkt avvist av miljøvernere.
Forfatter Fred Pearce skrev dette om EACOP i fjor:
«Se for deg en tropisk versjon av oljeledningen i Alaska. Bare lenger. Den passerer gjennom vitale habitater for elefanter, løver og sjimpanser, samt 12 skogreservater. Den passerer Afrikas største innsjø og krysser mer enn 200 elver og tusenvis av gårder før de når Det indiske hav. Der vil en eventuell versjon av Exxon Valdez-katastrofen tømme råolje over noen av Afrikas mest mangfoldige og rike mangrover og korallrev».
Selv om Total hevder at traséen for EACOP er valgt ut fra ønsket om å minimere antall personer som må flytte, sier lokale beboere og internasjonale NGO´er at innvirkningen fra rørledningen vil bli alt annet enn minimal.
Ifølge nettstedet Mongabay vil mer enn 12 000 familier måtte flytte fra landområdene som de har arvet fra sine forgjengere, for at oljerørledningen skal få plass. To tredjedeler av ledningen vil legges gjennom landbruksområder. Bønder som befinner seg i veien for ledningstraséen, og i Lake Albert-regionen, har sluttet seg til sivilsamfunnsgrupperinger og internasjonale NGO´ er som fører deres sak mot EACOP og Tilenga-prosjektet.
Sammenslutningen #StopEACOP er dannet. Den består av lokale og internasjonale aktivister og organisasjoner, og skal forsøke å blokkere finansiering av prosjektet ved å appellere til banker, investorer og forsikringsselskaper. Mer enn 250 grupperinger skrev i mars i år et åpent brev til 25 kommersielle banker og anmodet dem om ikke å være med på finansieringen av oljerørledningen.
I 2017 publiserte WWF Uganda en rapport som advarte om at rørledningen «sannsynligvis vil føre til betydelig forstyrrelse, fragmentering og økt krypskyting. Det vil i så fall skje i et område med viktig biologisk mangfold, og naturlige habitater for arter som sjimpanser, elefanter og løver.
Ville dyr som har blitt fortrengt fra sine naturlige leveområder på grunn av oljeprosjekter, har skapt alvorlige problemer for bønder og familiene deres.
– Vi har alltid hatt konflikter med ville dyr i denne landsbyen, men med oljeboring og veibygging som krysser parken er invasjonene blitt hyppigere, sier Elly Munguryeki til den sør-afrikanske avisen Mail & Guardian. Hun er bonde og bor like utenfor Murchison Falls National Park.
– Vi rapporterer stadig tapene til myndighetene, men ingenting skjer, sier Munguryeki. – Hver natt invaderer en flokk bøfler, bavianer og flodhester fra parken, gården min og nabotomtene mine. De spiser av avlingene våre fram til daggry. Det som måtte være igjen blir spist av bavianer og ville griser på dagtid. Vi blir tvunget til å høste inn avlingene for tidlig.
En Oxfam-rapport fra 2020 bemerket at EACOP «vil krysse over områder med fattige bondesamfunn både i Uganda og Tanzania. Bøndene mangler politisk og økonomisk kapital, men det gjør ikke prosjektinteressentene.»
«Denne type maktdynamikk, med komplikasjoner og skjevfordelinger, er godt dokumentert i lignende industriprosjekter,» heter det i rapporten. «Mektige selskaper er ofte i stand til å dekke til virksomheten sin bak lokale entreprenører og unnvikende offentlige myndigheter. Ofte er det eneste håpet til lokalsamfunnene å lene seg mot lokale myndigheter som gjerne er svake, eller bundet opp av næringsinteresser og nasjonale interesser».
Mary, en ugandisk bonde i Rakai, nær den tanzaniske grensen, er intervjuet i rapporten: «Da dette rørledningsprosjektet kom, lovet de oss mange ting. Inntil nå har de ikke gjort noe», uttaler hun.
– Det som bekymrer meg er at de tok landet mitt, men jeg har ennå ikke fått kompensasjon, sier hun.
En lokal innbygger i landsbyen Rujunju, fra Kikuube-distriktet i Uganda, sa til forfatterne av rapporten at «regjeringen og oljeselskapene har ikke informert oss om de negative virkningene som EACOP vil ha på vårt levesett. Alt de forteller oss er positive ting som at EACOP vil bringe oss veier og arbeidsplasser. Vi vil vite om den negative effekten av rørledningen også, slik at vi kan ta informerte beslutninger».
Denne artikkelen ble først publisert av Common Dreams, under CC-lisens (CC BY-NC-ND 3.0).
