Ingrid Rostad.
Annonse

(KRONIKK) Naturens bidrag er et viktig tema under det pågående klimatoppmøtet i Glasgow, og blir også viktig i forhandlingene om en ny naturavtale i 2022.

For at naturbaserte løsninger skal være et verktøy i kampen mot klimakrisa, må de ikke gå på bekostning av verken natur eller menneskerettigheter.

Naturen har viktige funksjoner som er sentrale for vår evne til å bremse klimaendringene og tilpasse oss de endringene det allerede er for sent å unngå, blant annet gjennom å styrke motstandskraften i møte med tiltagende ekstremvær. Dette blir ofte omtalt som naturbaserte løsninger.

Intakt natur er uerstattelig, og i tilbakegang verden over. Gammelskog, myr og korallrev trekkes frem som eksempler på naturtyper i Norge som er viktige naturlige karbonlager, og som bidrar til motstandsdyktighet mot ekstremvær og er hjem for en rekke arter. Samtidig er dette naturtyper som er sårbare for klimaendringene, nedbygging og forurensning.

Annonse

For at naturbaserte løsninger skal være et hjelpemiddel i kampen mot klimakrisa, er vi avhengig av at det kun er tiltak som tar hensyn til naturen som bør omtales som naturbaserte løsninger. I et ferskt posisjonsnotat sier ForUM at tiltak som tilrettelegger for naturens evne til karbonlagring, som styrker naturens motstandskraft i møte med tiltagende ekstremvær og ivaretar naturmangfoldet bør prioriteres. Dette kan være vern av intakt natur, restaurering av forringet natur og reguleringer som gjør bruken av naturen mer bærekraftig.

Samtidig som vi anerkjenner den viktige rollen naturen spiller, er det avgjørende å ha i mente at naturbaserte løsninger ikke kan være hele løsningen på klimakrisa. Naturbaserte løsninger kan ikke bli sett på som et alternativ til å kutte klimagassutslipp. Naturens bidrag til å møte klimakrisa er først og fremst et supplement til omfattende utslippskutt.

Menneskerettigheter

Rettferdighetsperspektivet må stå sentralt i prosjekter som har utslippskutt, tilpasning og bærekraftig utvikling som mål, både i Norge og internasjonalt. Hensynet til marginaliserte grupper som urfolk, afroetterkommere og småbønder må ivaretas for å sikre bærekraftigheten ved bruk av naturbaserte løsninger.

Særlig viktig er det at verken vern eller bruk får urimelige konsekvenser for lokalbefolkning som i generasjoner har forvaltet naturen på en bærekraftig måte, samtidig som de opplever alvorlige konsekvenser av klimaendringene og dermed får en dobbel belastning.

En stor andel av verdens fattige og marginaliserte er småbønder som er utsatt for effektene av klimaendringer. En satsing på naturbaserte løsninger som tilrettelegger for naturlig karbonopptak kan bidra til både fattigdomsreduksjon og betydelige utslippsreduksjoner innen landbrukssektoren globalt. 

ForUM understreker at også internasjonale konvensjoner må bidra inn i dette arbeidet ved å sette tydelige krav til menneskerettslige og miljømessige aktsomhetsvurderinger.

Det å rapportere på folkerettsstridig infrastrukturutbygging i okkuperte områder som del av nasjonale klimatiltak må tydelig avvises av konvensjonene. Et eventuelt minimumstiltak vil være å tydeliggjøre at nasjonale klimatiltak bare kan rapporteres på dersom de finner sted innenfor et lands egne grenser. Vi kan ikke risikere at naturen og menneskerettighetene ofres i jakten på en enkel løsning på klimakrisa.