En ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature kommer med de nye dramatiske funnene. Også New York Times har omtalt studien. Hovedkonklusjonen er at Amazonas-regnskogen gradvis forvandles til et tørrere, savannelignende økosystem.
Regnskogfondet skrev først om saken her i Norge.
– Studien viser at vi er inne i en dramatisk negativ spiral for jordens klima, og at det å redde regnskogen er en avgjørende faktor for å komme seg ut av den, sier Anders Krogh, spesialrådgiver i Regnskogfondet, i en sak på deres nettsider.
– Om ikke vi klarer å både stanse avskogingen og den globale oppvarmingen, står vi i fare for å miste Amazonas, det mest verdifulle økosystemet vi har på landjorden. Da kan vi også bare glemme å nå klimamålene, sier Krogh.
Forskerne bak studien mener dette er blant de første analysene som undersøker samspillet mellom klimaendringer og avskoging samlet – og viser hvordan de to faktorene forsterker hverandre, skriver Regnskogfondet, og legger til:
“Det som skjer etter vippepunktet er at Amazonas går fra å være et karbonlager til å bli en kilde for utslipp. Da vil klimaendringene eskalere ytterligere.”
Katastrofen kan hindres
Alvoret understrekes av forsker Bernardo M. Flores, ved University of Santiago de Compostela i Spania.
– Konsekvensene ved passering av et vippepunkt i Amazonas er katastrofalt for hele planeten. Vi må være forsiktige så vi ikke kommer i nærheten av en slik risiko, uttaler han til New York Times.
Hvis avskogingen i Amazonas kan stanses er det mulighet for å hindre katastrofen, påpeker Regnskogfondet.
– Vi så en positiv utvikling i Brasil i 2025, etter en drastisk økning i tap av intakt regnskog året før. En av de mest avgjørende faktorene fra år til år, er skogbranner. De øker i omfang når den globale oppvarmingen øker. Samtidig er skogen mest robust til å stå imot brannfaren når den står uberørt, uttaler Anders Krogh.
Noen steder i Amazonas har tørkeperioden har blitt forlenget med opptil 2 måneder, viser forskning utført av Regnskogfondet. “Denne nye studien underbygger disse funnene, og legger vi til trykket fra global oppvarming, så tegner det seg et skremmende bilde for Amazonas”, skriver organisasjonen.
Norge skal betale til nytt fond
New York Times anfører at noen land i tropiske soner, som Brasil, har vist framgang i å redusere avskoging. Det vises til forsking som sier at noen regnskogområder har evnen til vokse opp igjen raskt. Men i deler av Amazonas har ødeleggelsene allerede kommet for langt. Menneskelige tiltak trengs for at skogen skal komme opp igjen.
Regnskogamarbeidet mellom Brasil og Norge ble gjenåpnet i 2022 da Lula da Silva ble president igjen, etter en periode med stans under Bolsonaro-adminstrasjonen. Norge har utbetalt over 8 milliarder kroner til Brasil siden 2007.
I november 2025 kunngjorde regjeringen at de vil tilby lån på opptil 30 milliarder kroner til et nytt fond for regnskogbevaring, kjent som Tropical Forests Forever Facility (TFFF).
Norge betaler også inn om lag en halv milliard kroner til organisasjoner og miljøforkjempere som skal stoppe avskoging rundt om i verden, Brasil inkludert.
– Verdens regnskoger er avgjørende for klimaet, naturen og livsgrunnlaget til millioner av mennesker. Nå støtter vi målrettede tiltak som bidrar til å redusere avskoging og beskytte skogen der presset er størst, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, på KLDs nettsider.
Her blir det samtidig vist til tall fra Global Forest Watch som viser at Brasil til en viss grad lykkes: I fjor gikk avskogingen ned med 41 prosent, sammenlignet med 2024. Likevel er avskogingen, spesielt fra branner, fortsatt høy, understreker KLD.
Kilder: Regnskogfondet, New York Times, Regjeringen.no
