Slutterklæringen er vedtatt på klimatoppmøtet i Glasgow etter at et viktig avsnitt om kull ble endret i siste liten.
Flere av de andre landene var sterkt kritisk til at India ville endre en formulering om å «fase ut» kullkraft. Forslaget ble likevel godtatt.
Dermed kunne landene på møtet klubbe gjennom slutterklæringen, som har fått navnet Glasgow Climate Pact. Et av de viktige punktene i avtalen er at landene bes om å skjerpe sine nasjonale utslippsmål allerede neste år.
Dette er tre år tidligere enn det Parisavtalen i utgangspunktet legger opp til. Mange land har også skjerpet sine målsettinger i år.
I tillegg til selve slutterklæringen ble det også enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen. Norge og Singapore har hatt ledende roller i forhandlingene om dette temaet i Glasgow.
«Fase ut» byttet ut med «fase ned»
I utkastet til slutterklæring var det en oppfordring om å øke tempoet i innsatsen for å fase ut kullkraft uten fangst og langring av CO2.
Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav ønsket i stedet ordlyden «fase ned». Dette ble godtatt, og dermed kunne avtalen vedtas, én dag etter at klimamøtet egentlig skulle vært avsluttet.
Nyhetsbyrået Reuters oppsummerer med at avslutningen på COP26 ble en global enighet som i hvertfall tar sikte på å holde 1,5 graders målet i live, og «slik opprettholde en realistisk mulighet for å redde verden fra katastrofale klimaendringer».
Reuters siterer forskere som sier at en temperaturøkning høyere enn 1,5 grad vil slippe løs ekstrem havnivåøkning og katastrofer som ødeleggende tørke, montrøse stormer og skogbranner som blir mye verre enn de verden allerede lide under.
– Går altfor sakte
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond i Norge, Karoline Andaur, er glad for at detaljene rundt handel med klimakvoter er på plass, men mener at land ikke har levert verken på utslippskutt eller finansiering.
– Vi kom til Glasgow i håp om at verdens ledere skulle få på plass tiltak som samsvarer med de mange utfordringene vi står overfor i dag. Det fikk vi ikke. Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier Andaur. Hun legger til:
– Møtet i Glasgow er straks over, men det er nå selve jobben begynner. Det er helt avgjørende at verdens land følger opp forpliktelsene nasjonalt og iverksetter nødvendige tiltak for å nå både kortsiktige og langsiktige mål. Vi har ikke lenger tid til tomme løfter. Vi må levere, og Norge må ut av fossiløkonomien.
Andaur er glad for at avtalen fra Glasgow vektlegger den viktige rollen naturen spiller, og at det anbefales at land skal innlemme naturen i sine nasjonale klimaplaner.
Leverer ikke på «tap på skade»
Et vanskelig tema i FNs klimaforhandlinger har vært begrepet «tap og skade». Begrepet dekker både økonomiske og ikke-økonomiske tap forårsaket av klimaendringene, både ting som skjer raskt og plutselig (som en flom eller skogbrann), og ting som skjer over lang tid (som havnivåstigning elle tap av matjord).
– Det som til slutt ble avtalt leverer overhodet ikke på forventningene, sier seniorrådgiver i WWF Inga Fritzen Buan som har vært til stede under klimaforhandlingene i Glasgow.
Fra miljøstiftelsen Bellona ble det en stund uttrykt frykt for at dette temaet kunne stanse hele avtalen.
– Vi frykter at det er dette som eventuelt velter en avtale her i Glasgow. Klimaeffektene vil ramme mange, og vi ønsket oss mye større bidrag fra medlemslandene enn det vi ser i utkastet. Derfor må bidragene økes betraktelig på de kommende klimatoppmøtene, sa Bellonas frontfigur Frederic Hauge tidligere på lørdagen.
– Som å snakke om smittevern uten å nevne korona
Naturvernforbundet mener resultatene fra klimatoppmøtet i Glasgow svekker Parisavtalens mål om å holde global oppvarming under 1,5 grader, og slår fast at møtet endte med en svak slutterklæring som ikke nevner utfasing av fossil energi, og «et kvotehandelssystem (forhandlet frem av Norge) som legger opp til grønnvasking og små eller ingen utslippskutt».
– Problemet med fossile subsidier er ikke om de er «ineffektive», men at de sender verden mot katastrofale klimaendringer, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– At vedtak fra et klimatoppmøte ikke nevner utfasing av fossil energi, er som å snakke om smittevern uten å nevne koronaviruset. Slutterklæringen fra Glasgow fremhever likevel 1,5-gradersmålet og krever dermed at Norge slutter å lete etter mer olje og gass, og øker innsatsen for en rettferdig omstilling av petroleumsnæringen i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA), sier Gulowsen.
