Store saltsjø i Utah i USA har sunket til historisk lavt nivå. Det er fare for både giftige utslipp, økologisk kollaps og store økonomiske tap.
The Great Salt Lake er den største saltvannssjøen på den vestlige halvkule og den åttende største i verden. Men den er truet av både tørke og økende vannforbruk.
Aldri før har vannstanden vært registrert så lav som nå, og frykten er stor for konsekvensene. Men nå øker bevisstheten om farene, og republikanske politikere går i spissen for å redde sjøen.
Når innsjøen krymper, får det alvorlige følger for dyreliv – ikke minst for millioner av trekkfugler. Men det er ikke bare dyreliv som trues. Når sjøen krymper, vil den tørre sjøbunnen kunne sende støvskyer med arsenikk ut i lufta, som millioner av mennesker kan komme til å puste inn. I tillegg betyr tørrlegging av sjøen store økonomiske tap. Både mineralutvinning, saltsjøkreps og turisme utgjør i dag store økonomiske verdier.
– Jeg har alltid tatt innsjøen for gitt. Den har jo alltid vært der, sier den republikanske politikeren Brad Wilson. Han har i årevis kjempet for å gjøre Utah til et sterkt, mangfoldig og forretningsvennlig sted. Nå vil han også sette alt inn på å redde Store saltsjø.
– Saltsjøen er i trøbbel, vi er nødt til å gjøre noe, understreker han.
Alvorlige konsekvenser
Allerede i fjor så man at den lave vannstanden fikk alvorlige konsekvenser for saltsjøens versjon av korallrev: De sopplignende strukturene, dannet av lodne, dypgrønne matter av mikrober, utgjør fundamentet for næringskjeden i innsjøen – ikke minst for saltsjøreker.
Disse små rekene er svært viktige for en millionindustri som leverer mat til oppdrettsanlegg. Rekene er også næring for millioner av trekkfugler.
Innsjøen er også USAs største kilde til magnesium, og man har også planer om å utvinne litium, et svært viktig mineral i produksjonen av batterier.
Omkretsen varierer
Vannstanden og sjøens omkrets varierer betydelig fra år til år. På 80-tallet var vannstanden så høy at man måtte pumpe vann fra innsjøen for å hindre flom.
I fjor, etter flere år med vedvarende tørke, trakk saltsjøen seg sammen til rekordlave 1.277 kvadratkilometer. Det lavest registrerte noen gang. Ifølge Wikipedia var forrige rekord i 1963 da sjøen bare dekket cirka 1.529 kvadratkilometer.
Fjorårets lave nivå førte til at en betydelig del av mikrobene ble eksponert for luft og døde.
Hvis vannstanden fortsetter å synke, kan innsjøen bli for salt til at mikroboene kan overleve, noe som allerede har skjedd i innsjøens nordlige arm, forteller geolog Michael Vanden Berg.
Vanden Berg er likevel forsiktig optimistisk for sørarmen, der en del av de grønne mikroorganismene overlevde fjorårets tørke.
– Tilstanden er dårlig, men ennå ikke katastrofal. Vi har fortsatt tid til å sette inn tiltak for å redde sjøen, sier han.
Sikre vanntilførsel
På en måte virker løsningen enkel, man må få mer vann inn i innsjøen.
Men det er ingen liten oppgave i staten med over 3.2 millioner innbyggere og som i fjor vokste med over 18 prosent. Innbyggerne har dessuten vært vant med svært lave vannpriser.
Utah Rivers Council er en ideell organisasjon som jobber for bærekraftige økosystemer. Rådet ønsker at folk skal bli flinkere til å spare på vannet og betale mer for det, men det har hittil vært liten offentlig diskusjon om det.
Den republikanske politikeren Tim Hawke hevder at mye vil være gjort dersom man klarer å øke bevisstheten om å spare på vannet.
– Småskalaprosjekter har vist at bare det å være klar over hvor mye man bruker, gjør at folk kutter bruken med 20 prosent, sier Hawke og viser til effekten av å installere vannmålere.
Bønder kan få betalt
Men det er ikke bare husholdninger og bedrifter som trenger vann. Omtrent 65 prosent av vannet i Great Salt Lake går til landbruk. Republikaneren Joel Ferry ønsker at bønder skal få betalt – gjennom et fond – for alt vann de lar renne tilbake til Saltsjøen. Fordi hver gård er så mye større enn enhver husholdning, kan selv små justeringer ha stor innvirkning, mener han.
I henhold til Ferrys plan, som er blitt lagt fram for Utahs lovgivende forsamling, vil det være opp til hver enkelt gård å bestemme om de skal selge vann.
– Det kommer til å bli en treg start, innrømmer Ferry, som selv er bonde.
– Men vi vet at vi har et problem, og bøndene ønsker å være en del av løsningen. Men det vil koste, sier han.
Likevel – kostnadene ved ikke å gjøre noe vil trolig bli langt høyere.
To milliarder i året
Owens Lake er en nærmest inntørket innsjø i Owens Valley i California. Årsaken til at sjøen tørket inn var blant annet det økte vannforbruket som fulgte av at Los Angeles vokste. Det har kostet staten milliarder av dollar.
Aralsjøen i Sentral-Asia var tidligere verdens fjerde største innsjø. Nedtappingen av Aralsjøen, som startet på 1960-tallet, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. To av sjøens tilløpselver ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Aralsjøen ble en kilde til giftig støv.
Amerikanske eksperter mener at en uttørket Saltsjøen vil koste Utah over to milliarder dollar (nærmere 17,5 milliarder kroner) i året.
– Det er nå et spørsmål om hva som skjer videre. Hvis vi setter inn tiltak nå, er det en god sjanse for at vi kan holde innsjøen sunn og lykkelig – og vi med den, sier Hawkes.
(©NTB)
