Frode Pleym, Greenpeace. Foto: Naturpress.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

– Hvis vi skal sikre en levelig fremtid for alle på jorda, haster det å handle, sier NMBU-professor Siri H. Eriksen. Hun er en av forfatterne bak FNs klimapanels nyeste rapport.

Rapporten legges fram i dag. Saken oppdateres.

Som ventet er det heller ikke ved denne rapportframleggingen snakk om at utviklingen går i en positiv retning. Nok en gang understrekes hastverket med å få til endringer.

Rapporten er den andre delrapporten i FNs klimapanels sjette hovedrapport, og tar for seg virkninger av, sårbarhet for og tilpasninger til klimaendringer. Den ser på hvordan klimaendringene påvirker natur og samfunn, og hvordan vi kan respondere på dette; gjennom tilpasninger, utslippskutt og bærekraftig utvikling.

Annonse

Siri H. Eriksen er professor ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og er blant hovedforfatterne som har bidratt til rapporten.

– Det vi vet om effekten av klimaendringer, risiko og sårbarhet gjør at det haster å jobbe for klimarobust utvikling. Bærekraftmålene er en god rettesnor for hvordan vi utformer tiltak for å møte økt klimarisiko og å begrense oppvarmingen, sier Eriksen, hovedforfatter av rapportens kapittel 18.

Det kapittelet tar for seg nødvendigheten av en klimarobust utvikling, en utvikling som innebærer at samfunnet tilpasser seg klimaendringer og kutter i klimagassutslippene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Siden forrige hovedrapport i 2014 har kunnskapen om at klimaendringer allerede nå har hatt negative virkninger på økosystemer og samfunn økt, og at risikoen øker ved oppvarming til 1.5 grader. Enkelte endringer er irreversible, spesielt om oppvarmingen overstiger 1.5 grader, og enkelte endringer har vi ikke mulighet til å tilpasse oss til. Dette fører til tap av arter, vannknapphet, negative helseeffekter, og økt fattigdom og sårbarhet, heter det i en følgekommentar fra NMBU.

– Politikerne har mislyktes

Hastverket understrekes av direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

– FNs klimapanel har slått fast at menneskelig påvirkning på klima er entydig. Det vi gjør i dag er avgjørende for framtiden. Rapporten viser at hverken utslippskutt eller tilpasning til klimaendringene fram til nå har vært tilstrekkelig, og at jo lenger vi venter, jo dyrere og mer krevende vil det bli, sier Hambro.

Leder i Greenpeace, Frode Pleym, konstaterer at politikerne har mislyktes.

– Rapporten viser tydelig at politikerne har mislyktes i å forhindre livstruende klimaendringer. Jorda er allerede sterkt påvirket av klimaendringer, og framover vil det bare bli verre. Men rapporten viser også at vi fortsatt kan unngå de farligste konsekvensene om vi kutter utslipp raskt. Det betyr at hvert eneste tonn med klimagasser, hvert eneste oljefelt, og hvert eneste klimatiltak teller mer enn noensinne før, sier Frode Pleym.

– Hver tidels grad betyr stor forskjell

WWF Verdens naturfond slår fast at farlige nivåer er nærmere enn forskerne før har beregnet. Hyppigere og mer alvorlig ekstremvær vil ta menneskeliv og utrydde arter. Svekkede økosystemer gjør oss mennesker enda mer sårbare for konsekvensene av klimaendringer, heter det i reaksjonen fra WWF.

– Det er vanskelig å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader, og rapporten viser at hver tidels grad betyr en stor forskjell for mennesker og natur. Derfor teller hver eneste beslutning, hvert eneste klimatiltak, hvert eneste år i byer, kommuner og land. For det er fortsatt mulig å hindre dramatiske klimaendringer. Hele verden må komme sammen for å kutte utslipp og beskytte og restaurere natur, samtidig som vi forbereder oss på mer ekstremvær, også her i Norge, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– Må kutte 2,9 mill tonn pr år

Klimaendringene skjer raskere, er mer utbredt og har verre konsekvenser enn FNs klimapanel har forutsett tidligere. Norge og resten av verden må kutte utslipp som aldri før, sier Naturvernforbundet.

For å nå sine egne klimamål, må Regjeringen kutte norske utslipp med 2,9 millioner tonn CO2 hvert år fra og med 2022 frem til og med 2030. Det er mer enn noen regjering har klart på en hel regjeringsperiode. Men regjeringen mangler en troverdig plan for omstillingen Norge må gjennom, og har hittil ikke presentert et eneste nytt klimatiltak for å få Norge på rett kurs, sier Truls Gulowsen, Naturvernforbundets leder.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere