Krigen i Ukraina kommer ikke til å føre til nedprioritering av klima, lover statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Krigen i Ukraina kan føre til at satsinger i regjeringsplattformen fra Hurdal må skyves på. Det har vært Støres tydelige signal i forbindelse med regjeringens budsjettsamling på Klækken hotell utenfor Hønefoss denne uka.
Spesielt forsvar, beredskap og håndtering av flyktningsituasjonen skal prioriteres opp, ifølge statsministeren.
Hva som skal prioriteres ned, har han likevel ikke vært like tydelig på.
Men overfor NTB sier statsministeren nå at han kan garantere at klimapolitikken ikke kommer til å bli nedprioritert.
– Ja, det kan jeg, sier Støre.
– Det vi sier i Hurdal om å kutte utslipp og skape jobber, det er faktisk en minst like aktuell mulighet nå.
Tre grunner
Støre ramser opp tre grunner til at klimafanen må holdes høyt.
– Den ene er at klimautfordringene ikke tar pause selv om det er krig, sier han.
Tvert imot bare forverres utfordringene av krig, advarer statsministeren.
– Punkt to: Vi har forpliktelser på dette som vi må gjøre alt vi kan for å nå. Og punkt tre: Det som skjer med tanke på energi i Europa som følge av Russlands krig, er et kraftig dytt i retning av mer fornybar kraft.
Støre mener situasjonen også har vært en vekker for Europa når det gjelder mulighetene som ligger i fangst og lagring av CO2, såkalt CCS.
– Jeg har erfart de siste ukene i samtaler med mine kollegaer at Europa nå skjønner mer av betydningen av det, sier han.
Vil parkere oljedebatten
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener situasjonen også gjør at debatten om olje- og gassproduksjonen i Norge bør legges død.
– Vi må produsere det vi kan av gass til Europa. De trenger gass. Og vi må produsere det vi kan av olje. Det er så stor usikkerhet. Det merker alle, med den uroen som har vært i energimarkedene, sier Vedum til NTB.
Han kaller det en misforståelse å sette norsk olje- og gassproduksjon opp mot norske klimamål og minner om at klimautslippene telles der de skjer – altså der oljen og gassen forbrennes.
– Hvis vi klarer å produsere mer gass, så er ikke denne gassen en del av det norske klimaregnskapet når vi eksporterer den, sier Vedum.
– Vi ser nå at vi i Norge selvfølgelig må gjøre det vi kan for å produsere mest mulig olje og gass til et Europa som trenger det.
Usikkerhet om elektrifisering
I forrige uke gikk Sigbjørn Gjelsvik, Sps finanspolitiske talsperson på Stortinget, ut i Klassekampen og sa at alle planer om videre elektrifisering på norsk sokkel må settes på vent i lys av krisen som nå har oppstått.
Det vil i så fall sterkt begrense Norges muligheter til å kutte klimautslippene nasjonalt. I dag står olje- og gassutvinning for en firedel av utslippene i Norge.
Vedum vil for sin del ikke gå like langt som Gjelsvik. Hvert elektrifiseringsprosjekt må vurderes individuelt, fastslår han.
– Det står i Hurdalsplattformen hvordan vi skal gjøre det. Vi skal vurdere hvert prosjekt for seg, nettopp for at det ikke skal gjøres på en måte som går ut over strømprisen på land for industrien, sier finansministeren til NTB.
– Hele poenget er at vi ikke skal sette i gang prosjekter som øker strømprisen. Derfor peker vi også på havvind, forklarer han.
Kvoter kan bli reserveløsning
Et annet spørsmål er om kuttene skal tas hjemme i Norge eller ikke.
Deltakelsen i EUs kvotemarked gir Norge mulighet til å betale andre europeiske land for å gjøre utslippskutt for oss.
Vedums svar er at de nasjonale utslippene skal kraftig ned.
Men:
– Vi er også del av et europeisk kvotemarked. Og nå ser vi noe av grunnen til at vi er med i det, sier finansministeren.
Også Støre tar forbehold:
– Vi har et kvotemarked som er der, og vi er knyttet opp til å gjøre dette sammen med Europa, sier han.
– Men vi mener det er bra for norsk næringsliv og industri at vi rigger Norge for lavere klimautslipp. Det vil gi industrien vår større muligheter både i Europa og internasjonalt. Så får vi ta kloke beslutninger underveis.
(©NTB)
