Dette er også en del av klimaendringene: Jenter og kvinner i mange land rammes ekstra hardt, og på flere måter. Men på klimafonferansene er kvinner i klart mindretall.
– Klimaendringer er ikke bare en krise knyttet til klima og miljø – det er også en sosial krise. Derfor går kampen mot klimaendringer og kampen for kvinners rettigheter hånd i hånd, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge.
Urettferdige kjønnsrollemønstre og manglende likestilling i deler av verden bidrar til at noen virkninger av global oppvarming, som for eksempel feilslåtte avlinger, i sin tur skaper enda tyngre bører på kvinners skuldre. Mange steder i verden har kvinner sjelden rettigheter til land, og de driver oftere med selvbergingsjordbruk.
Gifter bort mindreårige jenter
Organisasjonen CARE Norge gir noen eksempler på hvordan det kan arte seg. I Vietnam jobber halvparten av den kvinnelige befolkningen i landbruket, og derfra melder risbønder at stadig mer uberegnelig vær går hardt ut over avlingene.
– Når de skal plante risavlingene, har de ikke noe vann. Og når de skal høste dem, regner det for mye. Det gir en nedgang i risproduksjonen, som igjen blir en utfordring for matsikkerheten, og gir redusert inntekt for bøndene, sier Kaj-Martin Georgsen.
Kvinner har i fattige land oftest oppgaven med å forberede mat, og å hente vann og ved. I tillegg har de hovedansvaret for omsorgsarbeid, både i familiene og lokalsamfunnet, fremholder CARE.
– I Botswana har jenter fortalt at de må reise over stadig lengre distanser for å hente drikkevann, og at de bruker mer ressurser på det enn tidligere. Ikke bare tar det mer tid. Lengre distanser å gå, innebærer også økt risiko for jenter og kvinner, sier Georgsen.
Enda en gang ser vi at den røde løperen rulles ut for mannlige ledere på COP
Helen Pankhurst, CARE UK
Klimaendringer bidrar ifølge CARE til høyere risiko for at kvinner og jenter blir utsatt for kjønnsbasert vold.
– Vi vet for eksempel at dersom en hetebølge varer mer enn 30 dager i Bangladesh, øker antallet jenter som blir giftet bort i alderen 11 til 14 år med 50 prosent. Det henger sammen med økonomi – familiene har ikke lenger råd til å brødfø jentene, og forsøker derfor å gifte dem bort, sier Georgsen.
At kvinner som jobber i landbruket, er ekstra sårbare for klimaendringer, er dokumentert gjennom flere studier fra Asia og Afrika, ifølge CARE Norge.
Klimakonferansenes paradoks
Kaj-Martin Georgsen ønsker ikke at jenter og kvinner primært skal ses på som ofre.
– De er aller fremst nøkkelen for å bygge mer bærekraftige samfunn i møte med klimakrisen. Mange kvinner har stor kunnskap om naturressurser og lokale behov der de bor. Derfor er de perfekt posisjonert til å bli endringsagenter. De kan implementere sterke og bærekraftige løsninger slik at de selv, husholdningen og lokalsamfunnet blir bedre rustet til å håndtere klimarelaterte sjokk og kriser, sier han.
Klimaendringenes ekstrabelastning på jenter og kvinner bør likevel være et tema på COP28 i Dubai, mener Georgsen, som påpeker at det et er paradoks at kvinner og jenter er underrepresentert i klimaforhandlinger. Han viser til at på forrige klimatoppmøte, COP27 i Egypt i fjor, var det bare 37 prosent av de som forhandlet på vegne av medlemsland, som var kvinner.
Hvordan det arter seg i år, på COP28, vet vi ennå ikke. Men av de 133 statslederne som er til stede på konferansen i år er kun 15 kvinner. På COP27 var 7 av 110 statsledere kvinner.
– Rød løper for menn på COP
– Enda en gang ser vi at den røde løperen rulles ut for mannlige ledere på COP, og menn dominerer blandt forhandlerne. Hvordan skal vi oppnå et rettferdig utfall av klimaforhandlingene når det er så stor ulikhet på toppen? Kvinner og jenter er sterkest berørt av klimaendringene, men likevel må de tie. Være usynlige. Dette må forandre seg, sier Helen Pankhurst fra CARE i Storbritannia.
Georgsen i CARE Norge stemmer i.
– Alt for ofte skjer det at kvinners og jenter stemmer ikke blir hørt. På COP 28 må forhandlerne lytte til stemmene til kvinner som står i frontlinjen av klimakrisen, sier Georgsen.
CARE mener det er kritisk å sørge for at kvinner får ta større del i beslutningene som blir tatt knyttet til klimahandling. I tillegg er det viktig å sørge for mer finansiering til kvinneledede grasrotorganisasjoner, særlig knyttet til klimatilpasning i landbruket.
