Statens Pensjonsfond Utland (SPU), populært kalt Oljefondet, har 189 milliarder kroner investert i kullindustrien.
Det viser en ny analyse fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans, som ble publisert onsdag 24. april.
— Det er uholdbart at det norske folks sparepenger fortsatt er investert i kull, det er en enorm økonomisk og etisk risiko knyttet til disse investeringene. Det sier fagrådgiver i Nordisk senter for bærekraftig finans, Diego Alexander Foss.
Blant selskapene på listen over kullinvesteringer er australske BHP Group, det italienske energiselskapet Enel SpA og japanske Mitsubishi Corp.
Analysen viser at fondet har investert i 97 kullselskaper, og at 112 milliarder er investert i selskaper som faktisk også utvider sin kullproduksjon. 47 av de kullselskapene som fondet har investert i har ekspansjonsplaner som strider med målene i Parisavtalen.
— Nå må Stortinget stramme inn regelverket, og sørge for at fondet ekskluderer selskaper som fortsatt utvider sin kullvirksomhet, sier Foss.
Nordisk senter for bærekraftig finans anbefaler at terskel for Oljefondets andelen i produksjon og inntekter fra kull senkes og at Stortinget introdusere eksklusjonskriterier for selskaper som planlegger å utvide ny virksomhet innen kullkraft, gruvevirksomhet eller infrastruktur knyttet til kullprosjekter.
Oljefondets kullkriterier
I Oljefondets etiske retningslinjer heter det:
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:
- får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra termisk kull.
- baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på termisk kull.
- utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller
- har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.»
SV: — Bidrar i motsatt retning
SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, mener at Stortinget må ta grep:
— Jeg tenker at dette viser at Stortingets intensjon, og det vi har fortalt oss selv, at fondet er trukket ut av kull, ikke er riktig, sier Kaski til Dagbladet / Børsen.
Oljefondet har siden 2015 hatt etiske retningslinjer som gjør at fondet ikke kan investere i selskaper som har for stor produksjon eller inntekt fra kullvirksomhet.
Nordisk Senter for Bærekraftig Finans påpeker at disse reglene er utdaterte og krever at Stortinget skjerper reglene og at fondet også skal ekskludere selskaper som ekspanderer sin kullvirksomhet.
— Når man har satt et netto nullutslippsmål for 2050, så må vi bidra til at man når målet internasjonalt. Kapital til selskaper som bidrar i motsatt retning, er jo ikke bra, sier Kaski.
Hoveddel i termisk kull
Hoveddelen av fondets kullinvesteringer er plassert i termisk kull, som er den formen for kull som benyttes i kraftindustrien.
Per 31. desember hadde fondet investeringer i 81 slike termiske kullselskaper, med en samlet verdi på 144.6 milliarder kroner. 26 av disse selskapene har også ekspansjonsplaner forbi år 2030, med virksomheter i land som Australia, Vietnam, Indonesia, Kina, Polen, Mosambik, Russland, India, Japan og Sør-Korea.
Mens termisk kull er den vanligste formen for kull, og brukes for å produsere elektrisitet, er metallurgisk kull en viktig komponent i stålproduksjon. Denne formen for kullproduksjon benyttes i 14% av all stålindustri, og stålindustrien selv står for 7% av de globale klimautslippene. Ved utgangen av 2023 hadde fondet 44.4 milliarder kroner investert i såkalte metallurgiske kullselskaper.
Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi mottar ikke pressestøtte. Vi er helt avhengig av at våre lesere blir betalende abonnenter. Å abonnere koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Velkommen!
