I løpet av bare 5 år har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet sin status som inngrepsfri natur.
Det går fram av en analyse som Miljødirektoratet la fram i dag.
– Vi har forsynt oss bit for bit av inngrepsfri natur. Over tid ser vi at dette utgjør store områder, og når inngrepsfri natur først blir borte er det vanligvis for godt, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
– Når urørt natur bygges ned og fragmenteres forringes livsvilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte områder. Samtidig svekkes folks mulighet til gode naturopplevelser, sier Hambro.
Inngrepsfri natur er områder som ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep som for eksempel veier, jernbane, steinbrudd og energiutbygginger, forklarer MD i sin pressemelding.
I femårsperioden 2018-2022 ble inngrepsfri natur redusert med omtrent 830 kvadratkilometer, viser den nye analysen som Norkart AS har gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Dette tilsvarer omtrent 116 500 fotballbaner.
28 ganger Mjøsa
Den mest inngrepsfrie naturen er den villmarkspregede naturen, der definisjonen er å ligge minst fem kilometer fra større naturinngrep. Tap av villmarkspreget natur har mer enn doblet seg, fra 117 kvadratkilometer i perioden 2013-2017 til 241 kvadratkilometer i 2018-2022. Den største reduksjonen skjedde i Nordland, Troms og Finnmark.
Ser man tapet av inngrepsfri natur over et lengre tidsperspektiv, blir omfanget enormt mye større. I løpet av de 35 årene som Miljødirektoratet har overvåket utviklingen, har utbygging av ulike typer redusert inngrepsfri natur med 10 240 kvadratkilometer eller nærmere sju prosent. Det tilsvarer drøyt 1,4 millioner fotballbaner, eller 28 ganger Mjøsas størrelse, melder MD.
Pollestad ønsker mer naturtap
Tallene fra Miljødirektoratet stiller uttalelsene som landbruksminister Geir Pollestad (Sp) kom med tidligere i år, nok en gang i et spesielt lys. Pollestad sa til VG i februar at NRK fremstiller (i TV-serien til Bård Tufte Johansen) tap av natur som skjevt og tendensiøst. Og Pollestad la til:
– Vi må bygge ned enda mer norsk natur!
NRK dokumenterte – før serien til Tufte Johansen – at det har blitt foretatt over 44.000 naturinngrep i Norge, fra 2017 til 2022.
– Alle inngrepene har vært verdt det. De har vært til gode for samfunnet, var en annen av Pollestad uttalelser.
Pollestad igjen: – Norske bygder og distrikter skal ikke være parker for ferierende NRK-journalister – men rammen for gode lokalsamfunn med skoler, boligfelt og arbeidsplasser.
LES OGSÅ (Saken fortsetter under):
Energiutbygging tar mest
Miljødirektoratet forteller at det de siste 10-15 årene er utbygging av vind- og vannkraft samt kraftledninger som har vært viktigste årsak til naturtap. Mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste fem årene skyldes energiutbygging. Resten skyldes i hovedsak bygging av veier til andre formål enn energi, ifølge MD.
Tidligere var det veibygging i skogbruket som skapte det største tapet av inngrepsfri natur.
– At energiutbygging er hovedårsaken til tap av inngrepsfri natur er ikke overraskende, og illustrerer et viktig dilemma i klima- og naturpolitikken. Hvis Norge skal lykkes med å kutte klimagassutslippene, er nok fornybar kraft helt essensielt. Våre analyser viser at vi trenger opp mot 40 terrawattimer mer fornybar kraft dersom vi skal nå målet om å kutte utslippene med 60 prosent innen 2035. Mest mulig kraft og nett bør bygges på, eller i nærheten av, områder som allerede er utbygget. Det er likevel grunn til å regne med at inngrepsfri natur fortsatt vil kunne krympe på grunn av ny energiproduksjon og distribusjon som er nødvendig for å få kuttet klimagassutslippene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
I fylkene Vestland, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark har man opplevd de største reduksjonene av inngrepsfri natur de siste fem årene. I flere av disse fylkene har det vært store energiutbygginger. Minst reduksjon av inngrepsfri natur var det i Østfold og Vestfold. Forklaringen er at dette er små fylker der mye allerede er utbygd.
Store deler av det tidligere militære skytefeltet ved Hjerkinn på Dovrefjell er i de siste fem årene tilbakeført til tilnærmet opprinnelig naturtilstand, ifølge Miljødirektoratets beskrivelse. Veier, fyllinger og andre inngrep er blitt fjernet og tilplantet.
– Restaureringen av det tidligere skytefeltet på Dovrefjell har resultert i at vi har fått tilbakeført nærmere 50 kvadratkilometer inngrepsfri natur. Dette viser at man kan lykkes med å reparere natur over store områder når man legger ned den nødvendige innsatsen, sier Hambro.
«Naturrestaurering – den store naturbløffen»
Seniorforsker ved NINA, Dagmar Hagen, er kritisk til å lene seg for sterkt til begrepet naturrestaurering. Hun er ikke så imponert over Hjerkinn-prosjektet heller.
I et debattinnlegg i Dagsavisen, «Den store naturbløffen», skriver Hagen at veiene på Hjerkinn var «ganske puslete og enkle å fjerne sammenliknet med de dimensjonene vi ser for eksempel i vindkraftanlegg eller rundt nye industriområder.»
Og sluttresultatet ble utvannet i forhold til hva myndighetene lovet på forhånd, minner hun om:
«Det skal svært mye til for at områder som allerede er bygd ned av vindturbiner, motorveier eller hytter vil bli tilbakeført til natur igjen. Da Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell ble restaurert var det opprinnelige vedtaket at alle veier skulle fjernes, men i løpet av prosessen kom det kraftige protester. Vedtaket ble endret og en tredjedel av veinettet ble liggende.»
Hagen slår fast at restaurert natur aldri blir urørt natur igjen:
– Restaurering kan forbedre tilstanden til et område som allerede er ødelagt, men kan ikke erstatte intakt og velfungerende natur, skriver Hagen.
Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi mottar ikke pressestøtte. Vi er helt avhengig av at våre lesere blir betalende abonnenter. Å abonnere koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Velkommen!
