Dette er en skjermdump av en video som ble publisert på X av @siddharthkara 5. januar 2023..

«Dette er hvordan 40 000 barneslaver ser ut mens de arbeider i koboltgruvene i Kongo», står det i et Instagram-innlegg som ble publisert i starten av juni (arkivert her). Posten viser en video av svært mange mennesker samlet i et lite fjellområde. Flere av dem bærer sekker. Innlegget har fått over 70 000 likerklikk. Den samme videoen er brukt i en rekke andre poster. Som for eksempel på X, se herher og her.

Dette er ett av mange innlegg der det står at det er 40 000 barn som jobber i koboltgruver. På videoen ser man også en rekke voksne mennesker. Foto: Skjermdump, Instagram

I videoen ser man flere voksne, så det er lett å slå fast at videoen ikke bare viser barn.

Men dette er ikke det eneste innlegget som opplyser om og advarer mot at barn arbeider i gruver for å hente ut kobolt i Kongo.

I det siste har flere vist et stort engasjement for tematikken. For eksempel denne videoen på TikTok, der en kvinne putter e-sigaretter i ei krukke med vann og sier at hun skal slutte fordi de inneholder batterier laget av kobolt fra Kongo.

I en annen video på TikTok, som har fått over 2,3 millioner visninger, forteller en annen kvinne at hun slutter med e-sigaretter fordi det er det eneste hun jevnlig kjøper nytt, i motsetning til tv og annet elektronisk utstyr.

Hva kan man finne ut om videoen som skal vise 40 000 barn i arbeid? Hvorfor er kobolt så verdifullt? Og hva sier tilgjengelig statistikk om antall barn involvert i gruvearbeid?

https://player.vimeo.com/video/958235032?badge=0&autopause=0&player_id=0&app_id=58479Kilde: @siddharthkara

Hva er kobolt?

Kobolt er en viktig bestanddel i litiumbatterier, altså oppladbare batterier. De finne man i alt fra mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, til el-sykler og elektriske kjøretøy, og er altså en viktig ingrediens i det grønne skiftet.

Kobolt kan danne kjemiske forbindelser med nesten alle grunnstoffer. Det gjør at kobolt har en rekke bruksområder og er et viktig metall i miljøvennlig teknologi, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). De skriver at 40 prosent av verdens koboltproduksjon blir brukt som legering i elektrodene til oppladbare batterier.

I perioden 1778–1898 ble det utvunnet kobolt på norsk jord ved Modum Blaafarveværk i Åmot i Modum. Norge sluttet å importere kobolt fra Afrika etter 2013, viser tall fra SSB. I fjor importerte vi 481 kilo fra andre land. Til sammenlikning ble det i 2012 importert 4 097 870 kilo kobolt fra Afrika.

I dag foregår en stor del av verdensproduksjonen i Den demokratiske republikken Kongo, men det er også produksjon i Australia, Cuba, Filippinene og Russland.

Over hele østlige Kongo utvinnes ulike mineraler. Det grønne feltet viser hvor det er kobber- og kobolt-gruver. Kartet er hentet fra rapporten «COVID-19 crisis threatens responsible mineral supply chains – a case study based on the DR Congo», av Det tyske føderale instituttet for geovitenskap og naturressurser (BGR)

Hva vet vi om videoen som deles?

Påstanden om at 40 000 barneslaver er filmet mens de jobber i koboltgruver i Kongo stammer fra et Instagram-innlegg inneholdende et skjermopptak av et annet innlegg på X som ble publisert 3. desember 2023. Denne brukeren lenker til Siddharth Kara, som er førsteamanuensis ved University of Nottingham og forfatter av boka «Cobalt Red». Kara postet videoen 5. januar 2023. På X skriver han:

«Selv om bilprodusenter samles på #CES2023 for stolt å kunngjøre sine nyeste modeller av elbiler, lurer jeg på hvor mye tid de vil bruke på å diskutere at dette er den typen helvete hvor kobolten i batteriene deres blir utvunnet?»

Kara sier altså ikke selv noe om at videoen viser 40 000 barneslaver.

I en post fra samme periode bruker han estimatet «about 3000 people, including hundreds of children», men dette er ikke spesifikt koblet til den omtalte videoen.

Kara ble intervjuet 22. desember 2022 av Joe Rogan på den svært populære podcasten «The Joe Rogan Experience.» Under intervjuet viser Kara filmklipp, blant annet videoen han selv postet på X. Vi ser at filnavnet til videoen er «shabara.mov», og han navngir også gruva som Shabara. Han sier i intervjuet at hvis man zoomer inn, vil man se tusenvis av tenåringsgutter som jobber der.

Washington Post skrev om arbeidsforholdene i koboltgruvene i Kongo i 2023. Hovedbildet i saken ligner på videoen – man ser masse mennesker og sekker, omgitt av et rødlig fjell. I bildeteksten står det at dette er Shabaras håndverksgruve nær den kongolesiske byen Kolwezi.

Barn deltar i visse deler av Kongos gruvedrift

Utvinning av kobolt i Kongo kan deles inn i to typer. Industriell drift fra store gruveselskap står for rundt 75 prosent av produksjonen. Resten blir gjennomført i småskala- og håndverksgruver. Gruvearbeiderne her er ofte ikke ansatt av gruveselskap, men jobber uavhengig. Arbeidet blir utført for hånd, og i de primitive gruvene er det ofte dårlig sikkerhet, helsevern og arbeidsmiljø. Her er barnearbeid utbredt, og videoen vi omtaler viser arbeid i en slik gruve. Internasjonalt brukes betegnelsen artisanal and small-scale mining (ASM) om slik gruvedrift.

I en artikkel fra Universitetet i Bayreuth i Tyskland om barnearbeid i koboltgruver i byen Kolwezi, står det at hovedårsaken til at barn jobber i gruvene, er fattigdom og mangel på andre økonomiske muligheter. Artikkelforfatterne snakket med en enke som ikke hadde råd til å brødfø alle de ti barna. Derfor jobbet to av barna i steinbruddet med å bære sekker fra gruven til lastebiler. Fattigdomssituasjonen i landet hindrer utryddelsen av barnearbeid, ifølge artikkelen. Når koboltprisen stiger, kommer det både flere mennesker og barn til gruvene fra andre provinser.

I artikkelen, som ble publisert i fjor sommer, blir det også vist til en menneskerettighetsaktivist som sier at barn i Kolwezi jobber mest på overflaten, med oppgaver som «å vaske steiner, grave med hakker og spader, samle mineraler på overflaten, transportere mineraler fra sjakten til lastebilene, sortere og utføre småhandel med vann, mat eller billig alkohol.»

Rapporter om barnearbeid i koboltgruver i Kongo

I en rekke av postene som deles i sosiale medier om utvinning av kobolt i Kongo, hevdes det at 40 000 barn arbeider i gruvene. Det tidligste sporet vi finner av dette tallet, er fra en Unicef-artikkel publisert i 2012. Der står det at antall barn som arbeider i gruvene i det sørlige Katanga er estimert til å være 40 000, omtrent en tredjedel av det totale antallet arbeidere.

At det er 40 000 barn som arbeider i gruvene er noe som deles igjen, og igjen i sosiale medier. Foto: Skjermdump, X

I en rapport fra Amnesty International i 2016 dukker dette tallet opp igjen. De viser til Unicef som to år tidligere opplyste at 40 000 barn jobbet i gruver, «mange av dem i koboltgruver».

Men tallet 40 000 er også brukt i nyere rapporter. Dette tallet dukker også opp i den tyske artikkelen fra i fjor. Der skriver artikkelforfatterne at det er vanskelig å tallfeste barnearbeid i gruvene, blant annet fordi det er forbudt. I tillegg arbeider barn periodevis i gruvene fordi de går på skole, eller flytter fra et sted til et annet. Antallet brukt i den tyske artikkelen stammer fra Unicef-estimatet om 40 000 barn involvert i håndverksmessig gruvedrift i sør.

Arbeidsdepartementet i USA bruker også tallet på 40 000 barn i en rapport fra 2022, men oppgir ikke noen kilde. De opplyser også at Kina eier eller finansierer de fleste koboltgruvene i Kongo. Kina importerer 90 prosent av sin kobolt fra Kongo, og i 2020 var verdien av dette 2,17 milliarder dollar.

I 2022 ble det dessuten publisert en rapport fra byrået for internasjonale arbeidsforhold, som ligger under Arbeidsdepartementet i USA, der det blant annet står at tusenvis av barn arbeider i kobolt- og kobbergruver i den sørlige delen, og at utbredelsen av barnearbeid er høyest i landets håndverksbaserte og småskala gruvedrift, som har minimalt med tilsyn.

I rapporten pekes det også på en studie som skal ha avdekket barnearbeid i 17 av 58 undersøkte gruver av denne typen. Det blir også poengtert i artikkelen at det eksakte antallet barn som arbeider med kobolt er ukjent, men at estimater indikerer at mellom 5000 og 35 000 barn arbeider som koboltgruvearbeidere.

Unicef presenterer årlige tall når det gjelder barnearbeid. Siste oppdatering kom i fjor sommer. Den viser at i Vest- og Sentral-Afrika er prosentandelen barn i alderen 5 til 17 år som er involvert i barnearbeid hele 26 prosent. De skriver også at det er like stor sannsynlighet for at det er jenter som gutter som arbeider.

For Kongo har ikke Unicef ferskere tall enn fra 2017-2018. Der anslår de at andelen som utfører en eller annen form for barnearbeid til å være 15 prosent.

Amnesty International publiserte i 2016 rapporten «This is what we die for». De skriver at det er langt fra noen hemmelighet at barn utvinner kobolt i Kongo, og viser blant annet til at det amerikanske arbeidsdepartementet siden 2009 har listet det som et produkt der barnearbeid har vært involvert.

Forskerne intervjuet 17 gutter og jenter som hadde utvunnet, samlet eller håndtert kobolt. Den yngste var syv år gammel da han jobbet i gruva. Alle barna, med unntak av ett, arbeidet over bakken. Da feltarbeidet pågikk i 2015, observerte de også barn som jobbet i gruvene. Dette var ved fire gruver i Kolwezi og Kombove.

Hva gjøres for å forhindre barnearbeid?

Byrået for internasjonale arbeidsforhold i USA, skriver at Kongo gjorde minimale fremskritt i 2022 i arbeidet med å fjerne de verste formene for barnearbeid. En kommisjon lanserte et overvåkingssystem for barnearbeid. Det ble rekruttert 2000 arbeidsinspektører og kontrollører, der noen ble opplært til å utføre inspeksjoner på gruveanlegg. Den kongolesiske presidenten, Felix Tshisekedi, kunngjorde også en lov som skjerpet straffene for menneskehandel.

Unicef har kontorer i Kongo, og har skalert opp sine operasjoner i øst på grunn av den humanitære situasjonen som har blitt betydelig forverret de siste årene.

Better Mining, som er en del av The RCS Global Group, hvis mål er ansvarlig gruvedrift i «batteriøkonomien», jobber blant annet for å forhindre menneskerettighetsbrudd. I deres siste påvirkningsrapport står det at de nå er til stede på 44 håndverksgruveområder i Kongo og Rwanda. Dette er ikke bare koboltgruver, men også gruver der det blant annet utvinnes tinn og kobber.

I rapporten skriver Better Mining at de har gjennomført i underkant av hundre opplæringer og workshops for å lære lokalsamfunnet om barns rettigheter og sikkerhet. Blant annet har de snakket med skoleelever om at de ikke har lov til å arbeide i gruvene, og hva som er farene ved det. De har også snakket med lærere, kirkeledere og foreldre. Dette skal ha ført til en forbedring, skriver de. I tillegg jobber de med myndighetene på nasjonalt og regionalt nivå for å fremme sporbarhet og bekjempe barnearbeid i forsyningskjeden for kobber og kobolt.

I 2022 samarbeidet Better Mining med Unicef sin avdeling i Kongo for å overvåke barnearbeid på to gruveområder, ifølge rapporten. Da pilotprosjektet var over, var det en merkbar forpliktelse fra lokalsamfunnet å gjøre tiltak for å redusere risikoen rundt gruvearbeid. I rapporten står det også at det ble opprettet et midlertidig opplæringssenter ved gruvene i sør med mål om å redusere risikoene forbundet med å være til stede på gruveområder, slik som voldtekt, tenåringsgraviditet og ulovlig arbeid. Dette reduserte også barn og barnearbeid på områdene, da barna ofte følger med mødrene.


Denne artikkelen ble først publisert av Faktisk.

- Annonse -
Vil du annonsere her?