Potet er en av verdens viktigste matplanter, på fjerdeplass etter mais, ris og hvete.
Totalt i verden er potetproduksjonen økende, selv om forbruket i Norge og resten av Europa har gått ned over noen år. Samfunnet etterspør i økende grad hva som er klimavennlige valg i hverdagen. Men hvilken av de viktige matplantene er egentlig mest klimavennlig?
Svaret avhenger av hvem du spør. En gruppe tyske forskere fra universitetet i Göttingen har sammenlignet hele ti ulike livsløpsstudier for noen av verdens viktigste matplanter. I en foreløpig konklusjon er resultatet soleklart. Klimaavtrykket av fersk potet, målt i CO2-ekvivalenter, er i gjennomsnitt under halvparten av noen av konkurrentene.
Internasjonal potetkonferanse på Fornebu
Resultatene ble nylig lagt fram på en internasjonal potetkonferanse på Fornebu der NIBIO var vertskap for nærmere 300 forskere fra hele verden. På konferansen ble det diskutert potetsorter, jord, gjødsling, potetsjukdommer og genetikk helt ned på detaljnivå. På slike konferanser diskuteres ofte foreløpige resultater, og unge forskere kan få verdifulle innspill og finne nye samarbeidspartnere som jobber med lignende problemstillinger og metoder, kanskje fra et helt annet kontinent.
Det var i dette mylderet av tall og detaljer vi fant Marcel Naumann. Livssyklusanalysene på potet har han gjennomført sammen med en gruppe studenter og forskerkolleger ved Universitetet i Göttingen, om lag midt i Tyskland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Livssyklusanalyser
Livssyklusanalyser er ofte svært sammensatte beregninger og derfor er de ofte vanskelige å sammenligne. De enkelte studiene gjøres med ulike avgrensinger og forutsetninger, og gir i flere tilfeller motstridende svar. I arbeidet med å sammenligne ulike analyser er det likevel mulig å oppsummere at potet er den absolutte klimavinneren blant matplantene. Når hele produksjonen, med innsatsvarer, jord, gjødsling, dyrking og transport regnes med, er dyrking av potet den mest klimavennlige matvaren du kan sette på middagsbordet.
Utslippene av klimagasser er i gjennomsnitt på rundt halvparten av utslippene ved dyrking av mais, ris eller hvete.
Marcel Naumann kunne også fortelle at når man går inn i detaljene bak disse gjennomsnittene, kommer det fram variasjoner som peker på muligheter for ytterligere utslippskutt, også fra potetdyrking.
Så, med ulike tiltak kan klimagassutslippene også fra potet ytterligere halveres. De områdene som gir størst utslag på potetenes klimaavtrykk er ressursbruk i settepotetproduksjonen, samt gjødsling og vanning.
På konferansen var mulige tiltak, innen blant annet sortsforedling, plantehelse, gjødsling og teknologi for enda mere bærekraftig potetproduksjon tema i mange av foredragene.
Seniorforsker Arne Hermansen i NIBIO er avtroppende president i EAPR, den europeiske potetforskerforeningen og lokal arrangør for konferansen.
– Potet er en del av løsningen på flere utfordringer verden står overfor, forteller han.
– Jeg er stolt og glad for at vi i «lille Norge» får være med på å knytte sammen et fellesskap av forskere som jobber, hver på sin kant, med å beskytte og forbedre verdens potetproduksjon, avslutter Hermansen.
Denne artikkelen ble først publisert av NIBIO.