Snuoperasjon fra regjeringen høster kritikk og skuffelse, mens andre er positive og kaller det «gjennomførbart».
Regjeringen meldte tirsdag 27. august at det blir endringer i Stortingets beslutning om nullutslipp i verdensarvfjordene, og nullutslippskravene for skip over 10 000 bruttotonn utsettes 6 år frem i tid.
En seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid, mener administrerende direktør Bent Martini i Havila Kystruten, i en pressemelding selskapet har lagt ut.
Havila Kystruten er et norskeid rederi som drifter fire av skipene på den historiske kystruten mellom Bergen og Kirkenes.
De fire nye skipene er lastet med en av verdens største batteripakker installert på et passasjerskip og kan seile opp til fire timer utslippsfritt og lydløst. Batteriene kan lades i havn med ren, norsk vannkraft, og i daglig drift kombineres bruken av batterier med flytende naturgass, som reduserer CO2-utslippene med over 35 %, påpeker selskapet.
Krav om nullutslipp gjelder i første rekke turistskip og ferger under 10.000 bruttotonn. Her skal kravene gjelde fra 1. januar 2026. For større skip gjelder kravet fra 1. januar 2032, melder regjeringen.
– Skandale for miljøsatsingen
Kravene det er snakk om, gjelder i de såkalte verdensarvfjordene. I 2005 ble de fem fjordene Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden, skrevet inn på Unescos verdensarvliste.
Regjeringen åpner for at bruk av biogass vil kunne regnes som nullutslipp.
– Først og fremst, bruk av biogass er ikke reelt nullutslipp. Det er klimanøytralt, som er bra og et stort steg i riktig retning, men man kan ikke påberope seg nullutslipp om man tillater fartøy på biogass, kommenterer Martini i Havila Kystruten.
– Dette er rett og slett en skandale for den norske regjerings satsing på miljø. Myndighetene har gitt aktørene mange år på å finne løsninger, men til slutt er det rene kommersielle hensyn som står igjen som vinnere. Dette er en seier for de som ikke har turt å investere i en grønnere fremtid, sier Martini.
Roses av havnevesen
Ifølge Klima- og miljødepartementet innebærer de nye kravene også at skipene må bruke landstrøm der det er tilgjengelig. Fylkeskommunens rutebåt får inntil videre unntak fra nullutslippskravet.
Stranda Hamnevesen roser regjeringens nye forskrift fordi de mener den faktisk er gjennomførbar.
– Her er strenge miljøkrav og den faktiske teknologiutviklingen i god balanse. Statsråden har lyttet til innspillene fra en samlet næring, sier styreleder Per Erik Dalen og hamnesjef Rita B. Maraak i en pressemelding fra Stranda Hamnevesen KF.
Haltbrekken redd for tilbakeslag
Både MDG og SV er skuffet over utsettelsen av de nye kravene.
– Det er synd at regjeringen underminerer dem som går foran og satser på fornybare skip. Beskjeden fra regjeringen i dag er at det ikke spiller så stor rolle om næringslivet satser grønt eller ikke. Det er helt ødeleggende for miljøarbeidet, sier partileder Arild Hermstad i MDG til NTB.
Også SVs Lars Haltbrekken mener regjeringen lar de største cruiseskipene og de største forurenserne gå fri for miljøkrav i mange år framover.
– Vi frykter et tilbakeslag i satsinga på en mer miljøvennlig skipstrafikk med dette. Dette sender et signal til industrien om at de ikke trenger å satse på nullutslipp de nærmeste årene. Det er ille, skriver han i en epost til NTB.
Frykter forsinket hydrogenutvikling
Direktør Bent Martini i Havila Kystruten garanterer at selskapet vil seile Geirangerfjorden, og andre områder som Hjørundfjorden og Trollfjorden utslippsfritt også i fremtiden, uavhengig av regjeringens beslutning
– Vi skal gjøre vårt for å ta vare på de sårbare områdene vi er så heldige å få lov til å seile i. Man må aldri glemme at vi faktisk bare låner naturen vi viser frem, og vi har et ansvar for å ta vare på den for kommende generasjoner. De som har jobbet imot 2026-beslutningen bør ha en vond smak i munnen, for de har arbeidet imot å ta vare på noe av det beste Norge har å by på, sier Martini, som har en bekymring for mulige følgeeffekter av regjeringens beslutning.
– Denne beslutningen kan i verste fall også forsinke utvikling av eksempelvis hydrogenprosjekter og hydrogenproduksjon langs kysten, da det ikke vil være et konkret behov før langt frem i tid, i alle fall når regjeringen mener at klimanøytralitet ved bruk av biogass kan sidestilles med nullutslippsdrivstoff. Og det igjen vil forsinke norsk sjøfarts mulighet til å gjøre de rette grepene for å redusere sine klimagassutslipp slik at Norge når 2050-målene sine, sier Martini.
