En rapport som kartlegger kostnadene knyttet til det kommende forbudet mot salg og omsetning av gummigranulat, er lagt på bordet.
Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse AS på oppdrag fra NFF, og denne uka ble den overlevert til Kulturdepartementet. Forbudet, som EU-kommisjonen har nedlagt, trer i kraft etter 15. oktober 2031.
Totalt er det utført levetidsvurderinger for 1742 av til sammen 1779 kunstgressbaner i kartleggingprosjektet. Ifølge rapporten vil de 1554 kunstgressbanene med gummigranulat bli berørt, og fotballens grønne skifte vil kreve investeringer på 7,351 milliarder kroner over de neste 13 årene, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse.
Samtidig blir det opplyst at Innovasjon Norge setter av 25 millioner kroner til utvikling av fremtidens grønne innfyll i kunstgressbaner.
Om å knekke koden
NFF skriver i sin pressemelding at 1,267 milliarder kroner (17 %) er merkostnader knyttet til forbudet. Det omfatter ekstrakostnader ved selve dekket og 202 baner som vil ha behov for undervarme (miljøvennlige alternativer oppfører seg annerledes enn innfyll av gummi og krever tidligere – og mer – tilførsel av varme ved norske vintertemperaturer for å være mulig å spille på). Både rehabilitering og grønn omstilling henger likevel uløselig sammen gitt EU-forbudet, så prislappen for det grønne skiftet blir uansett 7,351 milliarder kroner, heter det.
– Det er avgjørende at næringsliv og forskningsmiljø gis incentiver for å utvikle fremtidens grønne løsning for kunstgressbaner tilpasset norske forhold i både topp og bredde, sier fotballpresident Lise Klaveness.
Hun synes det er fantastiske nyheter at Innovasjon Norge setter av 25 millioner kroner til dette formålet.
– Det gir også fantastiske muligheter for norsk næringsliv. Det er over 40 000 kunstgressbaner i Europa. Den bedriften som klarer å knekke koden vil få enorme muligheter i et stort internasjonalt marked, sier Klaveness.