Natt til lørdag døde Erik Dammann, 94 år gammel. Dammann var grunnlegger av Framtiden i våre hender (FIVH), i dag Norges største miljøorganisasjon, i 1974.
Dammann skrev en rekke bøker, de fleste om miljø og samfunnsutvikling. Som leder av FIVH, og også siden, hadde han betydelig appell i store deler av den norske befolkningen, og bøkene hans ble lest av mange. Varemerket til Dammann var et tydelig og lettfattelig språk, både muntlig og skriftlig, også når det galdt kompliserte samfunnspørsmål. Han var aldri polariserende. Stive og konforme norske politikere på 70-tallet ble tvunget til å forholde seg til «Dammann-bevegelsen», og samfunnskritikken den stod for.
Kjernen i budskapet til Erik Dammann var kritikk av materialismen, vekstkapitalismen og dens miljøkonsekvenser. Ingen – hverken politikere eller andre – har på en seriøs måte klart å svare opp på denne kritikken. Evig vekst er ikke mulig, jorda er et lukket system og den eneste vi har. Erik Dammann påviste hvor hult og meningsfattig overforbrukssamfunnet vårt er. Han var en sterk talsperson for humanisme og universelle verdier.
Erik Dammanns lune og sympatiske væremåte gav ekstra tyngde til meningene han stod for.
Kritikk av vekstkapitalismen var kjernen i budskapet til Erik Dammann
FIVH har vokst seg sterkere enn noengang i løpet av de siste årene, og er i dag Norges største miljøorganisasjon med tett opptil 50.000 medlemmer. Organisasjonen har gjort seg bemerket i samfunnsdebatten gjennom avslørende gravejournalistikk og granskinger, utfordringer rettet mot næringslivet, mot de politiske miljøene, og organisasjonen har hele tiden stått for uredde standpunkter.
En slags forgreining av FIVH kom i1978 da flere FIVH-medlemmer stiftet bistandsorganisasjonen Utviklingsfondet, og i 2004 kom dens ungdomsorganisasjon Spire.
Erik Dammann fikk i sine siste år glede seg over at bevegelsen som han startet hadde oppnådd både oppslutning og resultater som han neppe forestilte seg da han startet det hele med folkemøtet i Nadderudhallen i Bærum i 1974. Han og hans følgere traff tidsånden perfekt den gangen, og suksessen var et faktum i løpet av kort tid.
At samfunnet ikke tok den ikke-materialistiske vendingen som FIVH og Dammann ønsket og håpte på var sikkert en skuffelse, men Dammann lot aldri dette knekke hans optimistiske tanke om at endring er mulig.
Erik Dammann var en kombinasjon av samfunnsrefser og samfunnsbygger gjennom sine bøker og idéer. Han huskes for sin klare tanke, og sin utrettelige innsats for å ta verden i en mer rettferdig og bærekraftig retning. Han fortjener stor plass i vår nyere historie, og stor takk for sin samfunnsinnsats.
