DEBATTINNLEGG | Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Ida Skjerden, Aktivt rovdyrvern
I rettssaken som pågår nå, som omhandler ulovlig ulvejakt, dukker påstanden om ulvehybrider opp som et forsøk på å tåkelegge sakens kjerne.
Spørsmålet om hundegener er irrelevant for skyldspørsmålet: Arten er beskyttet uansett.
Lovverket er tydelig: Det er forbudt å skyte dyr som fremstår som ulv i naturen uten fellingstillatelse. Dersom en person løsner skudd mot et dyr han tror er en ulv, med den hensikt å felle en ulv, er det kriminelle forsettet til stede. Om dyret i etterkant viser seg å ha en viss prosentandel hundegener, endrer ikke det på det faktum at jegeren bevisst forsøkte å felle et fredet rovvilt.
Offentlig forvaltning har definisjonsmakten. Det er staten, gjennom DNA-registeret til Rovdata, som definerer hvilke individer som tilhører den skandinaviske ulvebestanden.
Laboratoriet ForGen i Tyskland har gjentatte ganger blitt kritisert av fagmiljøer for å bruke analysemetoder som gir “falske positive” utslag på hundegener.
Når forsvarere bruker private rapporter som motsier den offisielle overvåkingen, skaper det en kunstig usikkerhet som ikke har rot i etablert biologi.
Hybrider skal fjernes av myndighetene, ikke privatpersoner. Selv om et dyr skulle være en hybrid, gir ikke dette privatpersoner rett til å drive “selvtekt”. Ved bekreftet hybridisering er det Miljødirektoratet som skal fatte vedtak om uttak for å sikre bestandens genetiske integritet.
Ulovlig jakt er ulovlig uavhengig av om dyret er “genetisk rent” eller ikke, så lenge det fungerer som en del av den viltlevende bestanden.
Fokuset på hundegener fungerer som en avledningsmanøver fordi det flytter oppmerksomheten bort fra den ulovlige handlingen (jakten) og over på en kompleks vitenskapelig debatt som er umulig å avgjøre i skuddøyeblikket. Det er et forsøk på å konstruere en “straffriende villfarelse”, men i praksis er det ingenting ved en ulvs slektstre som gir en jeger rett til å bryte loven.
Forsvarets bruk av hybridfokus er et forsøk på å skape rimelig tvil. Ved å angripe ulvens “verdighet” som villdyr, håper de å overbevise retten om at det ikke har skjedd en alvorlig miljøkriminalitet. Men siden loven beskytter det dyret jegeren ser i siktet, forblir DNA-diskusjonen et sidespor.
Når det er sagt var Busjøparet, som ble ulovlig skutt i januar 2025, kjente ulver fra Fjornshøydenreviret og Glaskogenreviret.
