I forrige uke publiserte Faktisk.no en gjennomgang av en kampanje fra FIVH der Framtiden konkluderer med at man med den næringsverdien som skal til for å produsere en laksemiddag kan frembringe fem vegetariske middagsporsjoner.
Dette avviser pressens eget faktasjekkorgan som Helt feil (Her er Faktisk-rapporten), selv om de egentlig konkluderer med at organisasjonens påstand i beste fall var halvveis feil – altså at lakseporsjonen kunne gitt 2,5 vegetarmåltider. Dette Helt feil har i forskjellig grad blitt feiret som en seier for oppdrettsnæringen i forskjellige fora på sosiale medier; selv om forholdet i den vegetabilske favøren altså er 2,5:1.
Leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, slår tilbake i et Facebook-innlegg, og peker på det hun mener er svakheter som gjør faktasjekken til en skivebom.
– Feil premisser er lagt til grunn
Riise, som tar utgangspunkt i en enda grundigere gjennomgang av Faktisk-artikkelen som er ute på organisasjonens hjemmesider, sier at påstanden fremkom i en sammenheng som ikke Faktisk har tatt hensyn til. Hun viser til oppdrettsbransjens uttalte mål – som både blir brukt i markedsføring, og aktivt i det politiske ordskiftet – å bidra til å øke verdens matproduksjon og bidra til å utrydde sult.
FIVH ville i følge Riise finne ut hvilke ingredienser som egentlig inngår i fiskefôr, i hvor store mengder, og om det er potensiell menneskeføde
Riise skriver:
«For hva spiser laksen? Jo den spiser i stor grad fiskefôr framstilt av råvarer som soya, erter, mais og hvete og villfanget småfisk. Målt i kalorier, fem ganger mer enn det vi får ut igjen i form av en laksefilet. Dette er råvarer som i dag håndteres og prosesseres for å inngå i fiskefôr, men som kunne vært håndtert og prosessert til å mette mennesker. Deres hovedpåstand i artikkelen og videoen er altså at oppdrettsnæringen ikke bidrar til å utrydde sult.»
Det er denne globale ressurspolitiske rammen som var FIVHs premiss, mens Faktisk synes å bruke en nasjonalt forankret nærings- og ernæringspolitisk vurderingsramme, der alle fire sakkyndige som er intervjuet etter Naturpress’ vurdering i forskjellig grad har bånd til oppdrettsnæringen. I tillegg har de sjekket ingrediensene opp mot vareutvalget på Meny, og de har tatt med et utsagn fra en av forskerne om at ikke alle ønsker å bli vegetarianere.
Finner feil
Framtiden har i sitt tilsvar listet opp sju saklige innvendinger mot faktasjekken (til dels forkortet – red. anm.):
1) Den bruker et energiinnhold for laks som er vesentlig høyere enn tabellen som er utarbeidet av Mattilsynet og Universitetet i Oslo. Bruk av denne tabellen ville plassert FIVHs utregning på riktig side, med en energiverdi i foret på omtrent 5,2 ganger laksens. Matvaretabellen er allment anerkjent som den viktigste kilden for informasjon om energi- og næringsinnhold i mat i Norge.
2) Den snevre definisjonen av menneskemat undersøker om fôrråvarene som inngår i fôret også spises av mennesker i Norge i dag – som de er. Det gjør de selvsagt ikke, det er prosessert til dyrefór, skriver organisasjonen. Men de lages av råvarer som for eksempel hvete, mais, soya og erter, som alle kunne vært spist av mennesker så å si som de er – eller prosessert til å passe som menneskemat.
3) FIVH har ikke tatt med det betydelige energitapet fra spiselig vegetabilsk råvare til prosessert fôrråvare, og siden 70 prosent av laksefôret er vegetabilsk, er det derfor mye som tyder på at vi underdriver, snarere enn overdriver mengden menneskemat som inngår i fôret, skriver de i tilsvaret.
4) Det er ikke relevant for konklusjonen snakke om hvor effektivt mennesker utnytter forskjellige matvarer. Utregningen følger Helsedirektoratets metodikk, jfr. Matvaretabellen.no.
5) Det meste av fiskeoljen og fiskemelet kommer fra matfisk. 72 prosent av fiskemelet og oljen kom fra villfanget fisk i 2016. Avskjær (28%) er holdt utenfor. Villfisken består hovedsakelig av ansjos, sardiner, brisling og sild, samt noen torskefisker. Andelen fisk i fôret som i dag spises av mennesker, varierer fra 65 til 80 prosent hos de fôrprodusentene som gir tall for dette. Flere av fiskeartene som inngår i fôret, ikke minst de små som ansjos, spises tradisjonelt hele. Ansjos brukes også til å lage fiskesaus, som har lang tradisjon i det øst-asiatiske kjøkkenet. Økonomiske argumenter om lønnsomheten av å benytte fisken til menneskemat, dreier seg om noe helt annet enn om fisken kan brukes som menneskemat eller ikke.
6) Proteiner: At protein er en begrenset ressurs på verdensbasis er strengt tatt ikke relevant verken for notatet eller faktasjekken, men siden det likevel trekkes inn i diskusjonen, fortjener det en kommentar. Proteinmangel er kun er et problem for sultende. Fiskemelet, som fortsatt er en viktig proteinkilde i laksefôret, kommer i stor grad fra Peru der 9 prosent av befolkningen er underernærte. Den øvre middelklassen i Tyskland, Kina og Japan lider ikke, og kommer sannsynligvis aldri til å lide av verken underernæring eller proteinmangel. Når oppdrettsnæringen tar fiskeprotein fra fattige og putter den i fisk som de selger til rike, bidrar de til mer sult og feilernæring i verden snarere enn det motsatte.
7) Artikkelen til faktisk.no lar en av intervjupersonene til slutt si at ikke alle er villige til å bli vegetarianere.
– Fremstår som debattinnlegg
Her gir organisasjonen Faktisk.no helt rett, men spør samtidig hva det har med saken å gjøre.
– For at vi på en bærekraftig måte skal produsere nok og næringsrik mat til en voksende befolkning, må vi spise mer grønnsaker og belgfrukter, og mindre kjøtt. Vi kan spise noe fisk, men spørsmålet er om vi kan satse på å putte store mengder menneskemat inn i oppdrettsfisk. Bærekraftig er det i hvert fall ikke, skriver Riise.
– Dette er et krevende felt, og vi korrigerer eller justerer gjerne beregninger og tall dersom noen kan påvise at vi har tatt feil, eller motargumentene er gode. Men her har Faktisk.no ikke gjort en god nok jobb. Nettstedet har fordreid budskapet, og ikke klart å grave frem overbevisende tall og fakta.
-Det er merkelig å bli utsatt for en faktasjekk som ikke går etter faktaene i saken, men heller sjekker sine egne påstander og irrelevante premisser.
– Når de mener det er helt feil å si at det går fem ganger mer menneskemat inn i en oppdrettslaks enn det kommer ut igjen, så er det fordi råvarene i dag prosesseres til fôr og ikke til menneskemat – og fordi du ikke kan kjøpe råvarene i norske dagligvarebutikker og kanskje ikke vil like smaken.
Riise finner det merkelig å bli utsatt for en faktasjekk som ikke går etter faktaene i saken.
– De har ikke sjekket våre fakta, og de hopper bukk over det store spørsmålet om oppdrettsnæringens fôrsammensetning er en bærekraftig bruk av verdens ressurser. Det journalisten i faktisk.no kommer med er en ytring inn i en debatt, noe som selvsagt er helt ok, men det er ikke ok å utgi det som objektive, ubestridelige fakta.
Ønsker bærekraftig fórproduksjon
FIVH står derfor fortsatt for rapporten som hevder at oppdrettslaksen vår spiser fem ganger så mye som den gir av menneskemat. Dette presiserer Riise overfor Naturpress De konstaterer at deres fokus er at matproduksjon og forbruk skal være miljø- og klimavennlig i et globalt, solidarisk ressursperspektiv. De foreslår en satsing på storskalaproduksjon av fôralternativer med det som mål å gjøre laksemenyen hundre prosent bærekraftig. En forkortet versjon av tilsvaret fra FIVH er også postet i kommentarfeltet til faktisk.no, men er så langt ikke besvart fra deres side. De har imidlertid svart noen av alle de som har fulgt med på tilsvaret, og som er skuffet over metoden og konklusjonen.
Kristine: – Ærlig talt, Faktisk, dette var litt under pari. Å for eksempel besvare spørsmålet om hvor mange av ingrediensene i fiskefôret som kan brukes som menneskemat ved å sjekke hva som finnes i norske butikker er jo helt tullete. Det sier kun noe om hvilke deler av fôret vi i Norge per i dag spiser, ikke noe om hva som kan spises eller hva som allerede spises i andre land. Å konkludere med at dette var «helt feil» vitner om en manglende objektivitet som svekker troverdigheten deres.
Andre peker på at FIVHs hovedpåstand i saken – at norsk oppdrettsnæring ikke bidrar til å utrydde sult – faktisk er sann, om enn i forholdet 2,5 i stedet for 5, om man legger journalistens nåtid-sjekk til grunn (se over). Følgelig spør noen seg om hvor tipset om å sette fokus på sekundære faktorer kommer fra.
– Nå er det lett for mange å anta at fiskeriministeren har ringt Faktisk og bedt dem ta grep. (Kommentar i samme fb-tråd).
Grobunn for mistanker om strategisk bestilte sjekker kan være svært skadelig for et så viktig organ som Faktisk er i ferd med å bli i vår tid, og selv om det ikke er noen som helst slags rasjonell grunn til å anta dette, så synes det på lesernes reaksjoner som om faktasjekkeren her kunne vært klarere.
