ør-Afrikas FN-ambassadør Jerry Matjila overleverer dokumentene til FN, som viser at landet slutter seg til FNs atomvåpenforbud. Foto: Twitter / Robert Mardini / ICRC.
- Annonse -

– Sør-Afrika er det eneste landet som har gått fra å være en atomvåpenstat til å bli en av de fremste forkjemperne for nedrustning. Landet har gått i front i arbeidet med å få på plass et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sier Mari Seilskjær til Transit magasin.

Hun er daglig leder i Leger mot atomvåpen og koordinator for ICAN Norge. ICAN mottok Nobels fredspris i 2017, nettopp fordi organisasjonen var sentral i å få på plass FN-avtalen som forbyr verdens land å produsere eller inneha atomvåpen.

– Vi er glade for at Sør-Afrika nå har kommet i mål med formelt å tilslutte seg forbudstraktaten, som land nummer 22. Når 50 land har ratifisert avtalen, trer atomvåpenforbudet i kraft og gjelder som internasjonal rett. Det kan skje allerede i løpet av 2019, sier Seilskjær fra ICAN.

Sør-Afrika er den første atommakten som har eliminert alle sine atomvåpen.

– Sør-Afrikas ratifisering av forbudet mot atomvåpen sender et positivt signal om vår kontinuerlige satsing for å nå en verden fri fra trusselen fra atomvåpen, og sørge for at kjernekraft bare brukes til fredelige formål, sier Sør-Afrikas utenriksminister Lindiwe Sisulu i en pressemelding.

– Sør-Afrika stolt over å ha spilt en ledende rolle i denne prosessen, sammen med et stort flertall av stater og bidrag fra sivilsamfunnet, som aktivt bidro til prosessen og vedtaket av traktaten, sier Sisulu videre.

- Annonse -

 

193 medlemsland i FN, men bare 22 har ratifisert

Det var i 2017 at 122 land undertegnet avtalen om FNs atomvåpenforbud. Norge var ikke blant disse landene. 22 land har nå ratifisert, noe som betyr at et land forplikter seg til å følge en folkerettslig avtale mellom stater.

Men Seilskjær, det er bare 22 land som har undertegnet. Ingen NATO-land kommer til å undertegne. Er ikke da atomavtalen bare et blindspor?

– Det er foreløpig ingen NATO-land som har blitt del av atomvåpenforbudet, men oppslutningen øker stadig, både nasjonalt og internasjonalt. Også den norske regjeringen har slått fast at det ikke er noen rettslige hindre for å bli del av forbudet. Kostnaden ved å bli med vil bli lavere om det er flere som gjør det samme. Norge bør derfor ta initiativ til å diskutere dette temaet med andre NATO-land, sier ICANs Seilskjær til Transit magasin.

Hun ser til Australia og Spania som mulig nye medlemmer av traktaten:

– Labor Australia har vedtatt at de skal gjøre Australia til en del av forbudet om de kommer i regjering, noe som høyst sannsynlig skjer denne våren. Australia blir da en stat som både er under atomvåpenparaplyen, og som samtidig er del av atomvåpenforbudet.

– Regjeringen i Spania har inngått en budsjettavtale som innebærer at de skal signere FNs atomvåpenforbud. Det er foreløpig uklart hva som vil skje videre, men Spania kan bli det første NATO-landet som signerer atomvåpenforbudet. Også på Island er det sterke krefter som er positive til å bli del av forbudet, inkludert landets statsminister, sier Seilskjær.

Sør-Afrika fra atommakt til nedrustning

For 30 år siden, i 1989 hadde landet seks atombomber. Men allerede i 1948 var uranrike Sør-Afrika interessert i atomkraft, og også i den gruve- og handelsvirksomhet og den energibransjen som kunne bygges rundt den. Regjeringen kjøpte sin første atomreaktor fra USA i 1957.

Selv om formålet med atomprogrammet ikke ble endret fra fredelig til militært formål før i 1977, viser amerikanske etterretningsrapporter at Sør-Afrika formelt begynte sitt atomvåpenprogram i 1973.

I begynnelsen holdt det store internasjonale presset dem fra å teste atomvåpnene. I 1982 hadde Sør-Afrika utviklet og bygget sin første bombe, og i 1989 hadde Sør-Afrika seks bomber. Hver bombe inneholdt 55 kg uran, en mengde som kunne levere en eksplosiv ekvivalent på 19 kilotonn TNT. (Til sammenligning hadde atombomben som ble sluppet over Hiroshima  6. august 1945 en sprengvirkning på cirka 15 kilotonn TNT.)

I 1998 talte Sør-Afrikas president Nelson Mandela til FNs generalforsamling, og sa dette:

«Vi må stille spørsmålet, som kan høres naivt ut for de som har utarbeidet sofistikerte argumenter for å rettferdiggjøre sin motstand mot å eliminere disse forferdelige og skremmende masseødeleggelsesvåpnene, hvorfor trenger de dem i det hele tatt!»

I 2017 var det president Jacob Zuma som undertegnet FNs forbud mot atomvåpen.


Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Transitmag.

- Annonse -
Vil du annonsere her?