Mjøsa får godkjent, men med dårligere tendens. Klimaendringer får skylden. Foto: Wikimedia Commons / Mahlum.

Siden 2015 har programmet Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR) undersøkt de økologiske forholdene i Norges 25 største innsjøer. Det er første gang disse sjøene har blitt undersøkt i ett og samme overvåkningsprogram, og i mange av dem er det gjort lite overvåkning tidligere.

Det er Miljødirektoratet (MD) som melder dette.

– At de fleste av de store innsjøene våre tilfredsstiller kravet om god økologisk tilstand er gode nyheter både for artene som lever der, og for oss som bruker innsjøene til blant annet drikkevann, vannforsyning, fiske og friluftsliv, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Annonse

Undersøkelsene er utført av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra MD.

De to beste er i Finnmark – Krøderen er dårlig

Når man ser bort fra de seks innsjøene som er særdefinert på grunn av sterk regulering, innfris målet om god økologisk tilstand i 16 av de resterende 19 sjøene.

Men bare to innsjøer, Stuorajávri og Iešjávr i Finnmark, er i svært god tilstand. Resultatene fra Stuorajávri viste blant annet et relativt artsrikt fiskesamfunn, dominert av abbor og sik.

Fremmede fiskearter er årsaken til at økologisk tilstand for fisk blir klassifisert som dårlig i Krøderen i Buskerud.

Til tross for gode resultater for blant annet vannkjemi og planteplankton i Krøderen, har fisk vært utslagsgivende faktor i klassifiseringen. Introduksjonen av gjedde på 1990-tallet har hatt såpass negative effekter på fiskesamfunnet i innsjøen at den samlet sett er i dårlig økologisk tilstand.

Forsuring er hovedårsaken til moderat eller dårlig tilstand i Lundevatnet og Nisser på Sørlandet.

Klimaendringene kan få konsekvenser

Norges største innsjø, Mjøsa, når også miljømålet om god økologisk tilstand, men i de siste årene har innsjøen vist tegn til å være negativt påvirket av klimaendringer, skriver MD.

Klimaendringene har ført til varmere vann og mer nedbør, som kan gi mer avrenning av næringssalter fra nærområdene, særlig etter kraftige nedbørsepisoder. Slike endringer kan gi økt risiko for algeoppblomstringer, slik det var på en rekke av badestrendene rundt Mjøsa i fjor sommer, skriver direktoratet.

Siste sommers oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) i Mjøsa ikke er med i datagrunnlaget (2019-rapporten kommer senere). Overvåkingen av innsjøene gjennom ØKOSTOR vil fortsette, slik man er forpliktet til etter vannforskriften.

– Etter flere runder med prøvetaking vil man kunne se hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes der hvor innsjøene ikke tilfredsstiller kravene om god økologisk tilstand, sier Hambro.

FAKTA:

ØKOSTOR har undersøkt miljøtilstanden i innsjøene ved å se på tilstanden for planter og dyr som lever i innsjøen, på vannkjemi og fysiske leveforhold for artene. Et godt vannmiljø som ivaretar artene som lever i innsjøene er viktig for det biologiske mangfoldet. Forholdet for miljøgifter er ikke med i denne vurderingen, men rapporteres separat.