Dersom norsk landbruk ikke får inn sine 30 til 40 tusen sesongarbeidere på grunn av koronakrisen, oppstår en annen krise.
Nå oppfordrer Natur og Ungdom sine medlemmer til å ta et ekstra tak for landbruket.
Grønt Spatak har lang tradisjon i Norge. Ordningen hvor om lag 90 ungdommer hver sommersesong jobber 10 dager på gårder, sætre og som beitetilsyn. Natur og Ungdom og Bonde- og Småbrukarlaget samarbeider om prosjektet.
– Norske ungdommer kan spille en viktig rolle
I år kan ordningen få ekstra tyngde, og kanskje få et annet omfang. Astrid Braut-Solheim oppfordrer i et innlegg på organisasjonens hjemmesider medlemmene sine til å bidra med å avhjelpe situasjonen i landbruket.
Selv om Arbeids- og sosialdepartementet nå arbeider med en endring i utlendingsforskriften for å sikre at utenlandske arbeidstagere i Norge kan få forlenget oppholdstillatelse, mener Braut-Solheim at norske ungdommer kan spille en viktig rolle i den norske landbruksproduksjonen. Både ved å melde seg på i Grønt Spatak, men også ved å ta direkte kontakt med lokale bønder og spørre hva de trenger for å opprettholde produksjonen gjennom denne våren, sommeren og høsten.
Medlemmene i NU oppfordres også til å registrere seg i portalen til Norske Landbrukstenester eller på arbeidsplassen.no for å tilby sin arbeidskraft.
– Landbruket kan bli en viktig arbeidsgiver igjen
«Er du permittert fra jobben, studier eller har litt ekstra tid? Landbruket står ved inngangen til en ny sesong, som er den mest arbeidsintensive tida, og mangler i dag
mellom 30- og 40-tusen sesongarbeidere. Om våren skal det nemlig sås grønnsaker, bær og korn, samtidig som lam og kalver kommer til verden», skriver Braut-Solheim i sitt innlegg.
Hun minner om at landbruket i år kan bli en viktig arbeidsgiver frem til folk er tilbake i sine normale jobber. Braut-Solheim trekker også fram at Norge har en selvforsyningsgrad på bare 40 prosent i dag, om vi også regner inn dyrefôr.
«Det er usolidarisk av Norge å ikke ta ansvar for egen matproduksjon», skriver Astrid Braut-Solheim.
Ikke beredskapslager for korn
Norge har som flere andre land valgt å droppe å ha et beredskapslager for korn, fordi man anser at det er usannsynlig at tilgangen forsvinner.
«Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk», står det i siste høsts budsjettforslag fra Landbruksdepartementet, ifølge Nationen, og som siteres av Aftenposten. Departementet legger vekt på at Norge er selvforsynt med sjømat, og at bidraget fra denne næringen, sammen med landbruket, er tilstrekkelig.
Ifølge en rapport fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap som departementet viser til, står det at det største problemet ved sviktende avlinger internasjonalt ikke er bortfall av import, men høyere priser.
I koronaåret 2020 kan avlingssvikt vise seg å komme av en helt annen årsak – og som neppe har vært tenkt mye på – mangel på arbeidskraft som følge av en viruspandemi. Om da ikke Natur og Ungdoms medlemmer bidrar til at situasjonen reddes.
