I det som er den hittil største, langsiktige undersøkelsen av insektbestandene har man funnet nesten 25 prosents reduksjon i løpet av de siste 30 årene, av landbaserte arter som maur, sommerfugler og gresshopper.
Oppdagelsen har ført til nye og forsterkede krav om hurtige internasjonale tiltak for å håndtere den mangetiårige, menneskeskapte «insektokalypsen.»
Avisa The Guardian har rapportert om det nye estimatet, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science:
I analysen har man kombinert 166 langsiktige undersøkelser fra nesten 1700 steder, og de fant at noen arter ikke fulgte den generelle nedadgående trenden. Særlig galdt dette insekter i ferskvann som har økt med 11 prosent hvert tiår, som en følge av rensetiltak i forurensede elver og innsjøer. Men denne gruppen står kun for om lag 10 prosent av insektartene og sørger ikke for pollinering.
Forskerne forteller at insekter i mange regioner fortsatt er altfor lite undersøkt, og det finnes lite eller ingenting av data fra Sør-Amerika, sør-Asia og Afrika. Ifølge de samme forskerne vil rask ødeleggelse av villhabitater der – for å gi plass til landbruk og urbanisering – trolig bety betydelige reduksjoner i insektbestandene.
Forskerne fant at den gjennomsnittlige årlige nedgangen i bestandene av landjordbaserte insektarter var på 0,92 prosent. «Det høres kanskje ikke mye ut, men det betyr 24 prosent færre insekter i løpet av 30 år, og 50 prosent færre i løpet av 75 år», uttaler hovedforfatter bak studien, Roel van Klink. van Klink er ansatt ved iDiv (Det tyske forskningssenteret for integrert biologisk mangfold) og universitetet i Leipzig.
– Nedgangen i insektbestandene skjer i det stille, og vi legger ikke merke til det fra det ene året til det andre, forklarer han. – Det er som å gå tilbake til det stedet du vokste opp. Det er bare fordi du ikke har vært der på mange år at du plutselig innser hvor mye som har forandret seg, og svært ofte ikke til det bedre.
Silent Spring is already here:https://t.co/TRzbZSe34f
— Dr Thom Davies (@ThomDavies) April 24, 2020
Forskerne fant tilbakegang i insektbestandene – generelt som en følge av tap av leveområder, lett forurensing og sprøytemidler – var størst i USA og Vest- og sentral-Europa, særlig Tyskland.
– Europa ser ut til å forverres – det er bemerkelsesverdig og sjokkerende, har van Klink uttalt til The Guardian. – Men hvorfor det er slik, vet vi ikke.
For noen regioner er det mindre data tilgjengelig.
– Men vi vet fra våre funn at ekspanderende byer er dårlig for insekter fordi hvert sted pleide å være et mer naturlig habitat – det er ikke rakettforskning, la han til. – Dette skjer i Øst-Asia og i Afrika i hurtigtempo. I Sør-Amerika har vi ødeleggelsen av Amazonas. Det er overhodet ingen tvil om at dette er skadelig for insektene og alle andre dyr der. Vi har bare ikke dataene.
Van Klink påpekte at biller i verneområder som naturreservater, klarer seg bare litt bedre.
– Dette var svært bemerkelsesverdig og litt sjokkerende – det betyr at noe er galt der.
We keep getting clear signs that the way we live and the actions we take are having severe consequences. We can make small changes – such as buying pesticide free food and supporting local farms – to reduce our impact. #zeropesticides #buylocalhttps://t.co/ngvx5Pg4E0 pic.twitter.com/Wvrrm2Q28l
— Local Greens (@localgreensveg) April 24, 2020
Den nye studien er en oppfølger til en større undersøkelse fra februar 2019, hvor – slik Commons Dreams rapporterte om – en av ekspertene uttalte at «hvis ikke tap av insekter blir stanset vil det få katastrofale konsekvenser for planetens økosystemer og for menneskehetens overlevelse».
I det siste året har det kommet flere nye studier om reduksjoner i insektpopulasjonene og andre arter, og flere advarsler fra forskere, om det biologiske mangfoldet og masseutryddelse.
I januar 1973 utga 73 internasjonale forskere et veikart for å bekjempe en insektapokalypse. Oppropet ba om aggressive tiltak for å bekjempe den globale klimakrisen, skjære ned på bruken av syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, begrense lys- lyd- og vannforurensing, motarbeide innføring av fremmede og invaderende arter, promotere vernetiltak, og forbedre praksisen i jordforvaltning.
Den britiske biologen og forfatteren Dave Goulson ved universitetet i Sussex bidro til utviklingen av veikartet. Han har ikke deltatt i arbeidet med den nye analysen, men sier i den forbindelse til avisen The Guardian:
– Folk burde være mer opptatt enn noen gang av insektene. Det er flott med nyhetene om at noen vanninsekter ser ut til å øke, trolig fra et svært lavt nivå. Men majoriteten av insektene er jordtilknyttet, og denne nye studien bekrefter det som var klart fra før: De har vært i tilbakegang i årtier.
Rapportering om den nye forskningen har ført til høylytte krav om handling:
No insects –> No people.
It’s time to #ActOnClimate. https://t.co/i1MkhGnCBE #ClimateCrisis #ClimateEmergency #ExtinctionCrisis #Insects
— Nathaniel Stinnett (@NCStinn) April 24, 2020
The evidence for widespread decline in insect populations gets stronger. Evidence for causes and solutions on agricultural land are needed to boost resilience of agriculture to produce food, maintain soils and manage pests @agricology https://t.co/PUZ6C8rneF
— Farm Wildlife (@FarmWildlifeUK) April 24, 2020
Leder i den britiske verneforeningen Buglife, Matt Shardlow, har gitt denne kommentaren:
– Vi behøver tjenestene til pollinerende insekter og byttedyr for å kunne dyrke mat. Derfor er det avgjørende at vi skaper det rommet de trenger for å trives, og vi må gjøre landsbygda tryggere for dem.
– Samtidig er det klart at streng lovgivning kan minke forurensingsnivåene og reversere tapet av biologisk mangfold. Vi behøver en tilsvarende sterk lovregulering for å forbedre forvaltningen av leveområdene til ville dyr, og for å redusere den lette forurensingen.
Trass i de nedslående forskningsfunnene var det optimisme å spore hos forskerne når det gjelder vekst blant ferskvannsinsekter. I en erklæring sa Jonathan Chase fra iDiv og Martin Luther-universitetet i Halle Wittenberg, at tallet for vekst i ferskvannsinsekter «viser at det går an å reversere de negative trendene».
– I løpet av de siste 50 årene har blitt gjennomført flere tiltak for å rense opp i forurensede elver og innsjøer mange steder rundt om på kloden, sa Chase. – Dette kan ha gjort det mulig for populasjoner av mange ferskvannsinsekter å komme seg. Det gjør oss forhåpningsfulle til at vi kan snu utviklingen for bestander som for tiden er i tilbakegang.
Roel van Klink: – Insektbestandene er som tømmerstokker som du prøver å dytte ned under vann. De prøver å komme opp, men vi fortsetter å dukke dem under. Men vi kan redusere på trykket vårt slik at de kan komme seg opp igjen. Ferskvannsinsektene har vist oss at det går an. Det er bare ikke alltid så lett å identifisere grunnene til at de minker, og slik blir det også vanskelig å se tiltakene som snur trenden. Og det varierer fra sted til sted.
Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet Common Dreams, under CC-lisens.
