Det melder avisen The Guardian. Den ene studien er på nasjonalt plan, mens den andre tar for seg en stor landbruksregion i det sentrale Frankrike.
Reduksjonen i antall er registrert blant svært mange arter, i noen tilfeller med to tredjedeler, og hovedgrunnen er rett og slett at insektene de spiser blir utryddet.
– Økologisk katastrofe
Benoit Fontaine, som er biolog ved Frankrikes nasjonalmuseum for naturhistorie og medforfatter på en av studiene, beskriver situasjonen som katastrofal. I en pressemelding fra det nasjonale forskningssenteret (CNRS) som også var delaktig i studien, skriver han.
– Landsbygda vår er i realiteten i ferd med å bli en ørken.
Frankrike har hatt organiserte fugletellinger utført av frivillige hobbyornitologer i samarbeid med fagmiljøer siden århundreskiftet, og de viser at mens flere av de vanligste fugleartene er redusert med en tredjedel, så har nær 70% av enkelte trekkfugler forsvunnet. Dette betegnes i meldingen som nivåer som nærmer seg en økologisk katastrofe.
– En grønn ørken – industrilandbruket har skylden
Igjen peker forskerne på de enorme monokulturene av spesielt hvete og mais, og den intensive bruken av plantevernmidler som gjør at enorme landområder dekkes av kun disse vekstene, uten insektsliv. Fuglene blir ikke forgiftet, men de finner ikke mat, og å krysse disse områdene blir som å krysse en ørken. Dette bekreftes av tidligere vitenskaplige undersøkelser over hele Europa, som sjokkmeldingen sist høst om at 80% av Tysklands flyvende insekter har forsvunnet, og at antall fugler i Europa har falt med 400 millioner på 30 år. På tross av nasjonale franske mål om å halvere bruken av plantevernmidler innen 2020 øker salget, i følge tall fra EU.
Ikke bare i landbruksområder
Det som spesielt bekymrer de franske forskerne er at nedgangen også rammer andre områder. Også arter som trives best i skogs- og blandingsområder forsvinner. Dette er en indikasjon på at tilstanden til hele økosystemet er svekket, sier forskerne. Det er imidlertid ikke bare monokulturer og sprøyting som truer; skogsområdene krymper, små skogsholt, myrer og krattskog blir bygget ut, og praksisen med å la jorder ligge brakk og hvile – være blomsterenger eller lignende, er helt på vei ut. I tillegg møter fuglene mer ekstremvær, og trekkfuglene må krysse større og varmere ørkenstrekk. For den europeiske fuglebestanden er imidlertid insektdøden den klart mest avgjørende faktoren. Fontaine beskriver til slutt situasjonen som nær uopprettelig, og gjør det klart at alle aktørene i landbrukssektoren må jobbe sammen for å endre praksisen.
Stille vår – i reprise
På 50- og 60-tallet ble det introdusert omfattende giftsprøyting i landbruket (mest kjent DDT), og som gav opphav til uttrykket «den stille våren», fra Rachel Carsons bok av samme navn («Silent spring»). The Guardian omtalte også for kort tid siden faren for at biodiversiteten på områder av kontinentet blir utradert, da statistikk ble publisert som viste dramatisk tilbakegang for en rekke vanlige fuglearter. Bestanden i Frankrikes landbruksområder har falt med i gjennomsnitt en tredjedel de siste 15 årene. Åtte av ti villhøner har forsvunnet på 23 år, og en fjerdedel av de vanligste lerkene er borte på 15 år. – Om dette var mennesker så ville det vært en kjempesak, sier Dr Benoit Fontaine fra Frankrikes Nasjonalmuseum for naturhistorie og medforfatter av en av de nye studiene, til The Guardian. – Vi gjør våre landbruksområder til en ørken. Vi mister alt, men samtidig er vi avhengige av naturen, det biologiske mangfoldet – landbruket trenger pollinatorene og jordfaunaen. Uten det vil også vi etterhvert dø.
På 30 år er bestanden av fugler som hekker i jordbruksnære områder redusert med rundt 55%, viser europeiske undersøkelser. Også arter som ellers er i vekst, som skogsduer og svarttrost, er i tilbakegang i jordbruksområder. Dette, sier ledende forskere til avisen, gir signaler om en omfattende krise for det biologiske mangfoldet i Europa. En biologisk ørken i det sentrale Europa vil på sikt ha store negative konsekvenser for oss mennesker.
EU-politikk synderen?
EUs felles landbrukspolitikk oppfordrer til en svært effektiv areal- og kapasitetsutnyttelse, og jordbruksland utgjør 45% av EUs areal. Denne er en driver som ofte trumfer nasjonale tiltak for å begrense bruken av sprøytemidler (som Frankrikes 2020-mål), noe som er spesielt tydelig i flere av de nye EU-landene i øst. Sovjetunionen drev en svært aggressiv jordbrukspolitikk, der utstrakt bruk av plantevernmidler satte både insekts- og fuglebestanden under press. Etter unionens oppløsning fulgte år med mer uorganisert og desentralisert jordbruk, og både insekts- og fuglelivet tok seg betraktelig opp. Etter at disse landene ble EU-medlemmer har imidlertid landbruket blitt utsatt for massiv industrialisering, ofte styrt av internasjonale storaktører, og dette har rammet insekts- og dyrebestanden hardt.
– Bøndene er løsningen
Fontaine er klar på at det ikke er bøndene som er problemet. De merker trusselen og ønsker å gjøre noe med det – de vil produsere mat samtidig som de bevarer dyrelivet. Systemet er imidlertid lagt opp for industriell drift med utstrakt bruk av plantevernmidler, og i de politiske prosessene som gir rammebetingelsene har de store konsernene som produserer disse midlene, svært stor makt.
Norske ornitologer: – Fugler er gode miljøindikatorer
– Flere fuglearter med jordbrukslandskapet som levested er i tilbakegang. Intensivt jordbruk har ført til at arter som åkerrikse, svarthalespove, storspove, vipe og sanglerke er truede arter. Den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene, sier Martin Eggen i en e-post til Naturpress.
– Siden fugler er gode miljøindikatorer tyder fuglenes tilbakegang på en generell nedgang i naturmangfoldet, inkludert økosystemer og arter som gir mennesket viktige tjenester som vannrensing og pollinering. Totalt 565 arter som er oppført som trua på den norske rødlista er avhengige av ulike typer kulturlandskap, og tilsvarer hele 24 % av artene på lista, skriver Eggen.
– Selv om truslene og årsakssammenhengene er sammenfallende for mange av artene, er det tiltak som gagner en art, som vil kunne bedre bestandssituasjonen for flere. Bevaringsrettede virkemidler for truede fuglearter i jordbruket innbefatter tiltak som utsatt slått, utsatt eller redusert gjødsling, bevaring av kantsoner, heving av grunnvannsnivå, mosaikk-jordbruk og endret slåttemønster i visse utvalgte områder.
Et annet aktuelt tiltak Eggen nevner er å opprette dammer og andre friarealer for fugler i jordbrukslandskapet. Dette i kontrast til de over 1000 fangdammene som er etablert i jordbruket siden 1994. Dette er kunstige våtområder som skal fjerne gjødsel, partikler og plantevernmidler fra vann. NOF ønsker en kritisk gjennomgang av veilederen for utforming av fangdammer i Norge. – Vi mener utformingen av tiltakene burde rettes mer inn mot å sikre funksjonsområder/leveområdene for truede arter som vipe og storspove og andre fugler, sier Eggen.
Stråling kan være en joker
En annen supplerende forklaringsteori på den dramatiske insekt- og fugledøden er den omfattende veksten i radio- og mikrobølgestråling, både fra satelitt- og radaraktivitet, 2G, 3G og 4G-mobilnettverk, og andre trådløse nettverk. Det er en langvarig pågående debatt om hvorvidt og i hvilket omfang denne strålingen er helseskadelig for mennesker, og stadig flere, også innenfor forskningen, hevder nå at det er sannsynlig at dette har en omfattende negativ innvirkning på fugler, dyr og insekter som har en mye mindre biomasse enn mennesker, og som i forskjellig grad er avhengige av jordas magnetfelt for å navigere og tilpasse seg årstider og lignende. Telefoner og andre smart-dingser genererer elektromagnetiske radiobølgefelt (RF-EFM) under bruk. Denne ikke-ioniserende strålingen kan påvirke biologiske prosesser; metabolisme i cellene, neurotransmitter-funksjoner, samt protein- og gener i cellematerial, selv i lave konsentrasjoner. Når 5G nå fases inn for fullt er det et nytt eterfelt som fylles uten at det er gjort omfattende studier av hvilke eventuelle biologiske skadevirkninger dette kan ha. 5G har en antatt båndbredde (30 – 300 GHz, kan variere) som hittil i liten grad har vært brukt.
Senderne blir i større grad enn før plassert rundt i nabolag på lyktestolper og bygninger, og vil danne et tett nettverk i et felt som hittil har vært relativt uberørt. 5G er blant annet ventet å bli en viktig brikke i styringen av førerløse biler. Dette er kontroversielt fordi trådløs teknologi har blitt et så viktig element både økonomisk og utviklingsmessig i smart-samfunnet vårt. En forskning som har potensiale til å vise at teknologien er vanskelig å kombinere med naturmangfold, økologisk bærekraft og god helse, vil kunne ses på som kontroversiell og ventelig møte motstand fra sterke krefter. Paradokset ligger i at man blir stadig mer avhengig av en teknologi som man ikke kjenner eventuelle skyggesider av, og for hvert skritt som tas kan det bli vanskeligere å justere kursen.