«Gjennom bevisstløse milliardoppkjøp av obligasjoner i fossilsektoren, styrker banken den største enkelthindringen for å takle klimakrisen – fossilindustrien». (Nick Bryer, 350.org)
Sist torsdag godkjente EUs sentralbank det som Reuters kalte «en større enn forventet» utvidelse av den økonomiske stimulanspakken etter koronapandemien. Klimaforkjempere uttrykker nå engstelse over at fossile selskaper kan komme til å få titalls milliarder av dollar innen finanisering av redningspakker i eurosonen.
Myndighetsrådet i den europeiske sentralbanken (ECB) har forlenget et økonomisk hjelpeprogram fram til juni 2021, og økt summen med 600 mrd Euro, til totalt 1 350 mrd. Ifølge Reuters var tallet et «kompromiss etter at politikere diskuterte utvidelse på mellom 500 og 750 mrd euro.»
Før rådets møte på torsdag gikk 45 europeiske grupperinger ut med støtte til innholdet i et åpent brev der man oppfordret Christine Lagarde, president i ECB, til å la det økonomiske programmet være i tråd med målene i Parisavtalen fra 2015. Over 114 000 personer har signert et opprop fra SumOfUs, Reclaim Finance og 350.org, der banken blir bedt om å stoppe med å finansiere klimakrisen.
Aktivistene har påpekt at rådet ikke engang ville snakke om klimakrisen på møtet, langt mindre blokkere framtidig finansiering av fossilsektoren. Aktivist i SumOfUs, Leyla Larbi, har anklaget ECB for å «opptre både som brannslukker og ildpåsetter ved å styrke multinasjonale selskaper med milliarder av euro – og derved skvise klimaet maksimalt».
Gruppene bak oppropet har i en felles erklæring uttalt at ECBs utvidelse av oppkjøpsprogrammet kan «finansiere forurensere med opp til 90 milliarder euro». Det innebærer at banken kan ende opp med, for å sitere aktivistene, «å kanalisere opp til 220 milliarder euro inn til disse selskapene – ved bevisstløse oppkjøp – som en respons på krisen».
Gruppene har vist til en analyse fra Reclaim Finance som viser at 38 fossilselskaper har mottatt støtte fra ECB.
«De fleste av disse selskapene – som Shell eller Total – har planer om en kraftig økning av sin fossilproduksjon, og en dem – Fortum – er også involvert i åpningen av et et nytt tysk kullkraftverk, heter det i en erklæring.
Gruppene har også merket seg funnene i en analyse gjort av Greenpeace, der det går fram at ECB allerede har tilført fossilindustrien mer enn 7,6 mrd euro siden midten av mars i år, som en del av Covid-19 pakkene.
«ECB og andre sentralbanker må forandre seg», sier Adam Pawloff. Han er klima- og energi-talsperson i Greenpeace. «Mens klimakrisen fortsetter å eskalere, har vi ikke lenger råd til gi mer penger til fossilsektoren».
Fordømmelsene som rammet ECBs beslutninger på møtet torsdag i forrige uke, kom som et resultat av sinne og frustrasjon over Greenpeace-analysen.
«Gjennom bevisstløse milliardoppkjøp av obligasjoner i fossilsektoren, gir banken styrke til den største enkelthindringen for å takle klimakrisen – fossilindustrien», sa Nick Bryer fra organisasjonen 350.org, torsdag. «Dette ser mer og mer ut som en gjenreisingspakke for forurensere, ikke mennesker, til tross for en økende støtte til en ekte grønn og rettferdig gjenoppbygging».
Siden pandemien startet har regjeringer og internasjonale organer over hele verden blitt møtt med krav om Covid-19 planer som gir lettelser til mennesker, ikke forurensere. Krav har blitt stilt om helseprioriteringer, med innebygde føringer for håndtering av den menneskeskapte klimakrisen, og også om en rettferdig overgang bort fra fossilt brensel til ren energi.
I et blogginnlegg på 350.org – som har stått i spissen for et globalt press for en rettferdig gjenreising – anklaget Julia Krzyszkowska direktøren i ECB, Christine Lagarde, sammen med andre banktopper, for å ignorere klimaforskningen. Krzyszkowska hevder at de samme personene «unnlater å ta et historisk ansvar for å lede Europa ut av en post-pandemisk økonomisk krise og inn i en renere, mer rettferdig og trygg framtid».
Krzyszkowska skrev dette:
«Da hun overtok stillingen i fjor arbeidet president Lagarde hardt for å posisjonere seg som en leder verdig til å håndtere klimakrisen. Hun lanserte ECBs strategiske gjennomgang og gjorde det klart at banken tok ansvar for å støtte en grønn og bærekraftig overgang for europeisk økonomi.
Hvor har det blitt av de løftene nå, når ECB pumper uforståelig store summer inn i økonomien, for å hjelpe Europa til omstart og gjenreising fra krisen som Covid-19-pandemien har skapt?»
Lagarde og ECB-personell ble også kritisert av aktivisten Paul Schreiber fra Reclaim Finance. Schreiber mente at de anerkjente den akutte klimakrisesituasjonen, men nekter samtidig å gjøre noe.
– Å innta et slikt ståsted er ikke til å holde ut, sa Schreiber. – Hvis ECBs president hevder at ved å kjøpe noen få grønne obligasjoner har man bidratt til den økologiske transformasjonen, kan hun ikke si at det ikke bidrar til klimakaos når man kjøper massivt med obligasjoner knyttet til fossile prosjekter.
Larbi fra SumOfUS bemerket at forferdelige effekter av klimakrisen allerede er her, og at vi kan vente oss det verste.
– Man kan bare forestille seg de langsiktige skadeeffektene som disse skitne multinasjonale selskapene vil fortsette å forårsake, med alle ekstramilliardene av euro tilgjengelig, og uten grønne forpliktelser.
– Det europeiske gjenreisingsprosjektet etter Covid-19 er en historisk mulighet til å få på plass en varig og meningsfull endring for planeten og alle dens innbyggere, la hun til:
– Vi kan ikke la ECB ødelegge alt dette.
Denne artikkelen ble først publisert på Common Dreams under CC-lisens.
