Klimaaktivister går hardt ut mot EUs krisepakke. Bildet er fra en klimademonstrasjon i fjor. Foto: Marco Verch / Flickr / Creative Commons 2.0.

Klimaforkjempere retter knusende kritikk mot regjeringene i EU for ikke å ha levert en grønn krisepakke tirsdag.

EU-ledere feiret planen og krisepakken på om lag 750 mrd euro, som «historisk«. Forhandlingene ble beskrevet som bitre og vanskelige – toppmøtet varte i nesten fem dager.

Klimapolitisk rådgiver i EU for Greenpeace, Sebastian Mang, er skuffet over avtalen. Han oppfordrer Europaparlamentet til å gjøre forbedringer i planen, på linje med hva grønne grupperinger har krevd i løpet av de siste månedene, innunder helsekrisen og den påfølgende økonomiske krisen.

– De europeiske regjeringene sa at de skulle levere en grønn gjenoppbyggingsplan etter Covid-19 pandemien. Men i stedet har de kuttet i finansieringen av helse, forskning og klima, og de har ikke klart å garantere at offentlige midler ikke skal gå til forurensende industri, sa Mang i en erklæring tirsdag.

Annonse

– Dette innebærer at enhver bra investering kan bli nullet ut av støtte til utdaterte industrier, la han til. – Et av de lengste EU-toppmøtene er nå forseglet, men regjeringene våre har feilet. Nå må Europaparlamentet komme inn og legge til rette for en forbedret, grønn og rettferdig krisepakke.

Lignende kritikk av kuttene innen helse, forskning og klimatilpasning kom fra Henrik Enderlein, direktør ved Jacques Delors Center i Berlin. Mandag skrev han på Twitter, med referanse til begrepet «nøysomme stater: «Dette er ikke nøysomhet. Dette er dumskap»

Lederne fra de 27 medlemslandene i EU ble enige om å etablere et gjenoppbyggingsfond etter Covid-19 på 750 milliarder euro, gjennom budsjettforliket for 2021-2027. Ifølge Reuters «står avtalen overfor en potensielt vanskelig behandling i Europaparlamentet, og må ratifiseres av alle medlemslandene».

Nettstedet Euractiv skriver at «fondets størrelse ble fastsatt til 750 mrd euro, og samtidig ble forholdet mellom lån og garantier justert, med store konsekvenser for viktige EU-programmer. Noen av dem utgjør hjørnesteinene i prioriteringene til den nåværende EU-kommisjonen».

En av de største taperne i budsjettet er Fondet for rettferdig omstilling (Just Transition Fund). Fondets øremerkede midler til klimatiltak ble kuttet ned fra 40 mrd euro til 10 mrd euro, noe som illustrerer hvor langt ned på listen miljøpolitikk kom under samtalene.

Sluttavtalen opprettholdt forutsetningen om at bare land som har undertegnet EU-målet om klimanøytralitet innen 2050, vil ha rett på fullfinansiering.

Greenpeace EU anerkjente på Twitter tirsdag at avtalen krever at 30 % av alle utgifter skal gå til å bekjempe klimakrisen, i tråd med European Green Deal. Samtidig kritiserte organisasjonen avtalen for å åpne for at offentlige midler kan gå til forurensere, og at EUs klimamål for 2030 og 2050 er utilstrekkelige:

 

Den svenske klimaforkjemperen Greta Thunberg, grunnlegger av Fridays for Future-bevegelsen, kommenterte også avtalen på Twitter. Hun sa «vi kan ha så mange møter vi bare vil – så lenge klimakrisen ikke behandles som en krise, vil nødvendige tiltak fortsette med å være uoppnåelige».

Thunberg viste til et åpent brev som hun og tre andre skolestreikere – Luisa Neubauer fra Tyskland, og Anuna de Wever van der Heyden og Adélaïde Charlier, begge fra Belgia – sendte til EU-ledere og globale ledere i forrige uke. I brevet oppfordres lederne til å konfrontere klimakrisen (#FaceTheClimateEmergency).

– Vi må sette en stopp for pågående skadeverk, utnyttelse og ødeleggelse av de livgivende systemene våre, og bevege oss mot en fullt ut dekarbonisert økonomi som kretser rundt alle menneskers velvære, såvel som den naturlige verden, står det i brevet, som nå støttes av over 78 000 mennesker og 320 forskere fra 50 land.

Det flerårige finansielle rammeverket (MFF) og finansieringen av EUs gjenoppbyggingsplan etter koronaviruset, får en mer positiv respons fra Markus Trilling, politisk koordinator for finans og subsidier hos CAN Europe (Climate Action Network). Men i en erklæring tirsdag anbefalte han lederne om å strekke seg lenger.

– Den ambisiøse beslutningen om å knytte gjenoppbyggingsfondet opp mot EUs klimaforpliktelser må nå føre til at midler overrisler medlemslandenes utgiftsbudsjetter, sa Trilling. – Det som lederne fyller planene med vil definere EUS svar på både klimakrisen og den økonomiske krisen for de neste ti årene.  Nå må EUs ledere ta i bruke hele potensialet i EUs fond slik at klimatiltak får en boost, og at støtten til fossilt brennstoff opphører.

Selv om noen klimaaktivister er frustrert over avtalen utarbeidet av lederne i EU, meldte Associated Press tirsdag at «dager og netter med brutale forhandlinger endte opp i en typisk Brüssel-avtale». Sitatet er fra Adriaan Schout, seniorforsker hos den nederlandske tenketanken Clingendael.

– EU har ikke endret seg. Det er dette det alltid handler om – å finne kompromisser – og EU finner alltid kompromisser, sa Schout til AP. – Og kompromisset har kommet ut av hard kamp. Det handler om maktfordeling. Vi vet ikke hvordan det vil virke.


Denne artikkelen ble først publisert av Common Dreams, under Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 License. Foto: Marco Verch / https://foto.wuestenigel.com/ https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/