Det er første gang at man analyserer hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway som ble lansert i dag, viser at hele 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet.
Sagt på en annen måte: Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær.
Norge har også et av de høyeste forbruk i verden per innbygger. Vi forbruker 44,3 tonn per person, rundt tre ganger så mye som den gjennomsnittlige europeeren. Dersom alle skulle levd som oss, ville vi trengt ressurser tilsvarende 3,5 jordkloder.
Rapporten omtales i en pressemelding som et slags røntgenavtrykk av hvordan vi forbruker fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser). Det pekes på hva som kan gjøre norsk økonomi mer sirkulær og rapporten inneholder anbefalinger for hvordan å skape nye, sirkulære arbeidsplasser og motivere forbrukeren til å endre adferd.
– Norge på jumboplass – det kan vi ikke leve med
Ifølge rapporten er potensialet i Norge å komme opp på 45,8 prosent sirkularitet, fra dagens 2,4.
– 2,4 prosent sirkularitet er jumboplass, og det kan vi ikke leve med. Vi må knuse vårt eget selvbilde og ikke tro at vi er i mål fordi vi har vannkraft og er verdensmestere i panting. For å få til omleggingen til sirkulærøkonomi må vi se på hele økonomien, og her er handels- og tjenestenæringen er avgjørende. Nå må vi ta ledelsen i arbeidet med å skape arbeidsplasser og virksomheter som gjør Norge til et foregangsland, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon, i pressemeldingen som Circular Norway har lagt ut.
Camilla Skjelsbæk Gramstad (hovedbildet), bærekraftsansvarlig i Virke, var til stede på den digitale lanseringen av rapporten. Hun reagerte også kraftig på funnene i rapporten.
– Norge er jumbo! Jeg tror ikke vi har forstått problemet – at vi lever i en svært lineær økonomi.
Hun mente blant annet at norsk klimapolitikk har stått i veien for sirkulærpolitikken, og at handels- og tjenestenæringen må få en større plass i samfunnsdebatten.
– Flere av oss må snakke med utestemme om dette temaet nå, mente Gramstad.
Den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent. Gap-analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet, og Østerrike ligger på 9,7 prosent.
Granavold-erklæringen: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en sirkulær økonomi»
EU har vedtatt et mål om å bli helsirkulært innen 2050, og å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050. Målene er forankret i European Green Deal og Circular Economy Action Plan.
En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi betyr at man går bort «bruk og kast», og over til gjenbruk og ombruk. Dette er nedfelt politisk, også i Norge. I Granavolden-erklæringen til dagens regjering står det: «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og utarbeide en nasjonal strategi om sirkulærøkonomi.»
Norge er – etter denne rapporten – milelangt fra målet om å være et foregangsland, som regjeringen sier vi skal være.
– En storsatsning på sirkulære varer og tjenester vil fremme norsk konkurransekraft ved å tilrettelegge for mer innovative forretningsmodeller. Resultatene i denne rapporten viser at vår økonomi er bygget rundt lineære prinsipper, og at vi har et stort potensial for forbedring. Hele verdikjeden i alle bedrifter må endres, og vi må samarbeide for å endre regler, forskrifter og rammebetingelser for å tilrettelegge for en mye mer sirkulær økonomi, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift, medlemsorganisasjonen for næringslivets klimaledere.
Mat- og byggesektoren har størst potensial
Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet, påpeker at det må være enklere å ta mer miljøvennlige valg som forbruker.
– Norge er i toppen på forbruk i verden, men vi er også tidlig ute til å følge nye trender og bruke teknologiske løsninger. Det gjør at vi kan bli et pionerland i forhold til sirkulærøkonomi, sier Instefjord.
Rapporten (kan lastes ned her) har utforsket seks scenarier innen ulike næringer som kan fremskynde den nødvendige endringen til bærekraftig sirkulærøkonomi:
- En sirkulær byggebransje
- Overgangen til ren energi
- Sirkulære matsystemer
- Grønne transportsystemer
- En tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi
- Sirkulært skogbruk.
Størst sirkularitetspotensial ligger i mat – og byggesektoren, konkluderes det i rapporten.
