Siden 1970 har verdens dyrebestander blitt redusert med gjennomsnittlig 68 prosent. Det er ett av flere dramatiske funn som går fram av WWFs Living Planet Report 2020 som ble publisert i dag.
Rapporten betegnes som WWFs flaggskipsrapport, og utkommer hvert andre år.
– Living Planet Report avdekker en enorm menneskelig påvirkning på planetens helse. Her dokumenteres en global naturkrise som blir verre og verre. Den dramatiske nedgangen av pattedyr, fugler, insekter, amfibier, reptiler og fisk har direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Ifølge WWF er årsakene til den enorme nedgangen miljøødeleggelser som avskoging og jordbruk som driver rovdrift på naturen, forurensning, spredning av fremmede arter, klimaendringer, overfiske og ulovlig handel med ville dyr.
Samtidig peker organisasjonen på at virusutbrudd som covid-19 viser en av mange forbindelser mellom natur og menneskenes helse.
Leveområder forsvinner
Living Planet Report viser at hovedårsaken til naturtapet de siste tiårene har vært arealendringer. Uberørt natur er pløyd opp for jordbruk eller gjort om til beitemark, og mye av havene er overfisket. Leveområder for dyr forsvinner opp i alt dette.
Her er noen av de skremmende konklusjonene som WWF trekker i sin rapport:
- 75 prosent av jordas isfrie landoverflate er allerede betydelig endret.
- De fleste havene er forurenset.
- 85 prosent av våtmarksområdene i verden har gått tapt.
- 84 prosent nedgang av dyrebestander i ferskvann.
- Én million arter (500.000 dyr og planter og 500.000 insekter) står i fare for utryddelse.
I Living Planet Index, en egen seksjon i rapporten, listes noen av Norges truede arter opp. De omfatter sommakrellterne, lirype, lomvi, vipe, krykkje, ål, jerv og ulv. Disse dyreartene er enten truet og/eller i betydelig nedgang.
«Vi presser naturen til det ytterste» (Karoline Andaur)
Ifølge WWF står klimaendringer alene for at en femtedel av artene står i fare for å utryddes i løpet av dette århundret. Framtidsutsiktene er ikke lovende – klimaendringer forventes å bli en like kraftig pådriver til tap av naturen rundt oss, i fortsettelsen.
– Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år. De økonomiske og politiske systemene i verden mangler fortsatt evne til å holde seg innenfor naturens tålegrenser. Økte temperaturer som følge av klimaendringer og måten vi bruker naturressursene våre på, presser nå naturen til det ytterste, sier Karoline Andaur.
Organisasjonen minner oss om at naturen er selve grunnlaget for menneskenes eksistens: «Den gir oss vann, mat, medisiner, stabilt klima, opplevelser, gleder og en lang rekke ulike råvarer».
Enormt dyrt ikke å reparere
WWF har tidligere gitt ut rapporter sammen med andre organisasjoner som viser at de økonomiske konsekvensene av naturens tilbakegang vil koste verden minst 479 milliarder dollar i året. I en framskriving til 2050 anslår organisasjonen at tallet da vil være 10 tusen milliarder dollar.
Living Planet Report viser også til løsninger på problemene, basert på at vi får stadig mer kunnskap. Det er mulig å få mer natur, brødfø en voksende befolkning og redusere fremtidige pandemier, understreker organisasjonen.
Her pekes det på at forskningen i Living Planet Report viser at det blir nødvendig å se naturvern, produksjon og forbruk i sammenheng. En kombinasjon av naturvern og endret matproduksjon vil gi best resultat, slås det fast.
– Dette må få konsekvenser for matproduksjon og handel. Både enkeltmennesker, næringsliv og politikere må gjøre klar for store forandringer. Vi må redusere matavfall og vi må spise mer bærekraftig mat. Vi må ha mer natur. Alle må bidra, og de mektigste må gjøre mest, sier Karoline Andaur.
Ber om at Norge blir pådriver for naturavtalen
Hun understreker at det er hast med å stanse tapet av natur og å få på plass en ny global avtale for naturen, slik som vi har for klimaet.
– For å sikre at hele verden beveger seg i samme retning, trenger vi at det å ta vare på naturen er integrert i den økonomiske og politiske utviklingen. Dette må øverst på den politiske agendaen, både internasjonalt og her i Norge. Om vi skal lykkes med å ta vare på naturens helse, menneskets levevilkår og planetens framtid, trenger vi en naturavtale som er ambisiøs, forpliktende og kommer raskt på plass, sier Andaur.
Karoline Andaur peker på at Norge må være en pådriver i arbeidet for naturavtalen, New deal for Nature & People:
– Norske myndigheter må jobbe for at avtalen skal inkludere redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur og endringer i måten vi driver jord- og skogbruk som er til gode for både natur og mennesker.
Rotevatn vil ikke si noe om Norge og FNs toppmøte om artsmangfold
I forbindelse med at FNs toppmøte for artsmangfold arrangeres om ikke lenge, 30. september, har WWF forventninger til Norges rolle der. Statsminister Erna Solberg skal delta på møtet, som holdes digitalt. NRK har omtalt dette, knyttet til lanseringen av WWFs rapport i dag.
– Vi mener at den norske statsministeren må være tydelig på at vi står i en naturkrise, sier Karoline Andaur til NRK.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) vil ikke si om Norges bidrag til toppmøtet i slutten av måneden, men peker på vår rolle i Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som Erna Solberg var initiativtaker til.
– Vi har også det internasjonale klima- og skogprosjektet som Norge har drevet i flere år. Der er vi den aller viktigste aktøren og nå klarer å få med oss enda flere land, sier Rotevatn til NRK.
Her er noen vesentlige funn i Living Planet Report 2020:
- Verdens biokapasitet – naturens evne til å produsere fornybare ressurser, håndtere avfall og stabilisere klimaet – er overutnyttet med minst 56 prosent.
- Tap av artsmangfold er særlig kraftig i tropiske strøk, mest dramatisk er det i Mellom- og Sør-Amerika hvor det har vært en gjennomsnittlig nedgang på 94 prosent siden 1970.
- Forekomsten av 17 dagsommerfuglarter i Europa, som alle er viktige pollinatorer, har blitt nesten halvert mellom 1990 og 2017
- Nesten 200 millioner mennesker er avhengige av korallrev for beskyttelse mot storm og bølger. Verden har mistet halvparten avalle tropiske koraller på bare 30 år.
- For første gang har Living Planet Report undersøkt status for planter som utgjør grunnlaget for alle jordbaserte økosystemer. Resultatet er nedslående.Utryddelsen av landlevendeplanter er dobbelt så høy som for pattedyr, fugler og amfibier til sammen. Utryddelsen av frøplanter forekommer opptil 500 ganger raskere enn i førindustriell tid.
- Eksempel: Bestanden av Arabica–kaffe (Coffeaarabica), som er verdens mest populære kaffebønne, vil sannsynlig halveres innen 2088 som følge av klimaendringer.
Du kan lese flere detaljer og hele rapporten her.
