(KRONIKK) Mange venter spent på regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer i dag. Kommer det skattelettelser, nye skatteregler, nye pandemitiltak eller andre spennende forslag?
Ett av områdene som det forventes at Regjeringen Solberg nå kommer med en offensiv på, er utvidede krav til næringslivets rapportering av bærekraft. I Europa er nå det grønne skiftet og rapportering av bærekraft et minst like aktuelt tema som konsekvenser av pandemien.
Fra den norske regjeringen har det vært stille om rapportering av bærekraft. Det kan jo skyldes at de jobber aktivt med forslag som er klare til lansering.
Norge var i tiden etter Brundtland-kommisjonen ledende på dette området. Deretter har det skjedd svært lite. Den nye EU-Kommisjonen, ledet av von der Leyen, er meget offensive og legger snart frem forslag som tar store skritt videre. Og IASB, som lager regnskapsstandardene, har nå innsett at det økte fokuset på bærekraft, må ha betydning for hvordan selskapene rapporterer.
Regjeringen må i statsbudsjettet legge frem en offensiv strategi for rapportering av bærekraft. De store børsnoterte selskapene forbedrer stadig sin bærekraftsrapportering og en del av dem rapporterer allerede i henhold til EU-direktivene som enda ikke er implementert i Norge.
Det er på høy tid at regjeringen gjennomfører en modernisering av regnskapslovens krav og stiller differensierte krav til norsk næringsliv. Klimaopplysninger er det mest nærliggende. Det internasjonale rammeverket fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), nedsatt av Financial Stability Board, har laget et rammeverk som har fått global utbredelse både hos myndigheter og selskaper. Nå forventer vi at regjeringen kommer med en forpliktende plan for når og hvordan reglene fra TCFD skal gjennomføres i norske selskaper.
Revisorene står klare til å bedre rapporteringen av klima og bærekraft. Sammen bidrar vi til å nå målene i Parisavtalen.
