Forvaltningsmyndighetene i Norge, Sverige og Finland har utarbeidet et felles rammeverk for å dele kunnskap og informasjon om ulvebestandene i Norden, melder Miljødirektoratet i dag.
Målet er å sørge for at forvaltningen av den skandinaviske og den finske ulvebestanden sees i sammenheng.
– Ulvebestanden i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl, og helt avhengig av innvandrende ulver fra bestanden i øst. Å dele kunnskap og ha god overvåking på tvers av landegrensene vil gi et godt grunnlag for å ivareta genetisk viktige ulver som kan bedre tilstanden for den sør-skandinaviske bestanden på lengre sikt, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Forvaltning i tråd med internasjonale retningslinjer
Innenfor ulvesonen i Norge forvaltes en mindre del av den sør-skandinaviske ulvebestanden, skriver MD, som understreker at i forvaltningen av felles bestander som beveger seg på tvers av grenser, er det avgjørende å ha god kunnskap og et godt samarbeid.
Rammeverkdokumentet skal «gi et grenseoverskridende perspektiv på forvaltningen av ulv i tråd med internasjonale retningslinjer». Dokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, det svenske Naturvårdsverket og det finske Land- og skogbruksdepartementet.
Et av målene er å bedre samarbeidet ved å dele kunnskap om metoder for overvåking, og forvaltningsmål og -planer, skriver MD. Å dele data og databaser på tvers vil gjøre det mulig å se bestandene i en større helhet, heter det.
Legger til rette for innvandring av finske ulver
Det blir vist til et eksempel der Finland i sin nåværende forvaltningsplan legger til rette for å ha ulveflokker nærmere grensen til Sverige, som kan bidra til større migrasjon fra den finske ulvebestanden og til den sør-skandinaviske.
– Vi er glade for at vi har fått formalisert et veldig godt samarbeid med svenske og finske myndigheter. Dette dokumentet vil være et godt utgangspunkt for videre samarbeid, sier Hambro i innlegget på MDs nettsider.
