Ved Ottenby fuglestasjon på sørspissen av Øland i Sverige er det satt ny rekord med telling av 30.000 ringmerkede fugler hittil i år (september).
– Våren gav tall over normalen, men det er framfor alt høsten som har vært svært rik på både vadefugl og småfugl. Ikke minst har myrsnipa hatt et ekstremt godt år med tall langt over det vanlige, sier sjefen ved Ottenby fuglestasjon, Magnus Hellström, i en pressemelding fra den svenske ornitologiske foreningen.
Ikke på 75 år har det vært registrert like mange merkede fugler ved denne stasjonen. Det var en gråsisik som ble fugl nr 30.000 på Ottenby.
– Gråsisiken er faktisk en av de få artene der vi i Sverige har gjenfanget fugler som har vært ringmerket helt borte i nordøstre deler av Kina, sier Hellström.
Seniorrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Jan Erik Røer, forteller at man i liten grad har sett noe som ligner på Ottenby-forekomsten i Norge.
– Bildet er variert, men det er ikke noe typisk toppår. Heller ikke i Falsterbo i Skåne har ringmerkingen gitt noe slikt voldsomt positivt utslag som på Øland, så her er det nok noen lokale forhold som slår ut, selv i Sverige. Ved fuglestasjonen på Lista og også andre norske stasjoner er vel heller inntrykket at det er nokså normalt, skriver Røer i en e-post til Naturpress.
– Koronaen har ført folk mer ute i naturen – og sett mer fugl
Det betyr likevel en viss oppgang sammenlignet med de senere årene for en del arter, siden flere av disse ikke har hatt så gode år.
– De artene som typisk gjør det best i 2020 er kanskje de artene som har veldig mye bedre overlevelse gjennom en mild vinter enn når vintrene er kalde. Sist vinter var jo svært mild.
Røer synes det er vanskelig å se noen direkte virkninger av koronapandemien som har gitt seg utslag på fuglepopulasjonene i Europa, men han mener å se to mulige effekter likevel.
– Det ene er at folk har hatt bedre tid til å være ute og i skog og mark, så mange har nok fått et nærmere forhold til fuglene og naturen denne våren, og blitt mer oppmerksomme på alle fuglene. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis har blitt flere av dem.
Den andre mulige virkningen han ser for seg, er fra folks endrede adferdsmønster.
– Det mest nærliggende å tenke er at økt ferdsel og båttrafikk på våren først og fremst kan ha virket negativt på hekkende fugler, ved mer forstyrrelser, sier Jan Erik Røer.
Fortsatt dårlig status for fuglene i Europa
Fra den internasjonale ornitologiske foreningen Birdlife International rapporteres det at det ikke står så bra til på det europeiske kontinentet. Det blir vist til den siste miljørapporten fra EUs miljøbyrå og EU-kommisjonen, State of Nature in the EU. Dystre statistikker er der å finne.
Fire av ti fuglearter i Europa har en dårlig eller svak status, og nesten en tredjedel av alle fuglerarter har gått jevnt tilbake i antall i de siste 12 årene. De viktigste årsakene som det pekes på er ikke-bærekraftige landbruks- og skogbruksmetoder, urbanisering og forurensing. Hvert av disse problemene truer artene og leveområdene deres, og i kombinasjon blir truslene enda alvorligere.
Likevel har om lag halvparten av fugleartene i EU god status, men med en svakt nedadgående trend også for disse.
Rovfugler, som hauker og falker, minker i antall i Europa. Det samme gjelder sjøfugl, selv om noen arter av disse også opplever framgang.
Klimaendringer har allerede gitt forandringer i fuglebestander
Jan Erik Røer i NOF forteller at det har vært en åpenbar endring i fuglefaunaen som det er nærliggende å tenke skyldes klimaendringer.
– De tydeligste eksemplene er når arter som var sjeldne eller fåtallige hos oss, men betydelig vanligere i områdene sør for Norge har ekspandert og blitt betydelig vanligere hos oss. Kjernebiter og stillits er gode eksempler. Disse artene som tidligere var svært uvanlige har i løpet av noen tiår blitt svært vanlige på mange fôringsplasser i norske hager.
Andre arter som har ekspandert kraftig er gransanger av den sørlige underarten, skjeggmeis, egretthegre, silkehegre og svartstrupe, ifølge Røer.
– Forekomsten av den siste har nærmest eksplodert det siste året i Sørvest-Norge. Det er en art som er veldig sårbar for vinterkulde og som dermed dro nytte av den siste milde vinteren, opplyser han.
Andre arter kan det bli mindre av som følge av endret klima, for eksempel i sør-Norge.
– Flere arter som er utbredt fra Skandinavia og nordover har sin sørlige utbredelse hos oss, og noen ser ut til å forsvinne mer og mer helt sør i Norge. Eksempler på dette er gråtrost, rødvingetrost, løvsanger og svarthvit fluesnapper, forklarer Jan Erik Røer.
