Nordre Øyeren i Viken er et av områdene på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarker hvor verdiene og kvalitetene står i fare for å skades. Foto: Kim Abel / Naturarkivet.
Annonse

– Ramsarkonvensjonen er den eldste av de moderne miljøavtalene. Avtalen har hatt stor betydning for våtmarkene i verden, som er under stort press, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding.

I dag er det Verdens våtmarksdag, og det er også 50. gang at dagen markeres. Våtmarkene er under voldsomt press, bare siden 1900 har mer enn 65 % av våtmarkene forsvunnet på global basis. Klimaverdien er stor, siden våtmarker binder dobbelt så mye CO2 som skog.

Temaet for årets våtmarksdag er «vann, våtmarker og liv – uatskillelige».

Ramsarkonvensjonen, også kalt våtmarskonvensjonen, ble vedtatt 2. februar 1971 i den iranske byen Ramsar, og Norge var et av de første landene som sluttet seg til denne internasjonale miljøavtalen om bruk og vern av verdens våtmarker.

Annonse

Norge har 63 områder på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, og hvor vi er forpliktet til å forvalte områdene slik at deres økologiske karakter og verneverdier opprettholdes.

– Selv om viktige våtmarksområder i Norge er vernet, og noen er utpekt som Ramsar-områder, fortsetter presset mot dem fra mange hold. Infrastrukturprosjekter knyttet til vei, jernbane og kystfarleder, akvakulturanlegg og forurensing er eksempler på dette, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Dette er våtmark, ifølge Ramsarkonvensjonen:

Innsjøer og elver, sump og myr, våte gressletter, torvmarker, oaser, elvemunninger, deltaer og tidevannsflater, mangrover og andre kystområder, korallrev og menneskeskapte våtmarker som fiskedammer, rismarker og vannmagasiner.

Våtmarkstypene som dekker mest areal i Norge er myr og sump- og flomskog.

MD omtaler i dag tre norske områder som er på konvensjonens liste over våtmarker hvor verdiene og kvalitetene står i fare for å skades:

  • Ilene og Presterødkilen ved Tønsberg, hvor det er planer om ny vei og jernbanetrasé
  • Nordre Tyrifjorden hvor det også planlegges ny vei og jernebanetrasé
  • Nordre Øyeren hvor vannregulering kan påvirke området negativt.

Miljødirektoratet og statsforvalterene følger også med på flere områder hvor utbyggingssaker kan komme i konflikt med Ramsarområder, blant annet Tanamunningen, Evenes, og Øra.

I Norge blir våtmarker negativt påvirket av arealendringer, klimaendringer og forurensning. Eksempler på arealendringer som MD gir er fragmentering, elveutretting, grøfting, oppdemming, torvhøsting, og omgjøring av våtmarker til jordbruksland, industriområder og urbanisering.

Ramsar-konvensjonens skal legge til rette for og å bidra til bærekraftig utvikling over hele verden gjennom vern og fornuftig bruk av våtmarkene. Ved å følge opp konvensjonen skal de 171 medlemslandene ta vare på våtmarker i bred forstand, både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har tre hovedpilarer som medlemslandene har forpliktet seg til å følge opp:

  • Bærekraftig og klok bruk av alle våtmarker
  • Utpeke og forvalte våtmarker av internasjonal betydning – Ramsar-områder
  • Internasjonalt samarbeid om vern og bruk av våtmarker

.