Nesten to av tre svensker, 64 prosent, mener klimaendringene er det mest akutte miljøproblemet.
Det er en økning på åtte prosent sammenlignet med i fjor.
– For å nå målet i Parisavtalen må utslippene minke like mye hvert år som det gjorde i pandemiåret 2020, sier Cecilia Gannedahl, kommunikasjonsdirektør i Orkla Sverige. – Det er fullt forståelig at mange svensker kjenner på en uro for klimaendringene og hvordan vi som samfunn håndterer dem.
Det er Orkla Sverige som gjennom sitt bærekraftsbarometer kartlegger svenskenes syn på et bærekraftig hverdagsliv. 1 000 personer over 18 år ble intervjuet i oktober 2020.
Forskjell på Sverige og Norge
Klimaendringene ligger altså øverst på fryktbarometeret i Sverige, fulgt av problemene knyttet til mikroplast og plast i havet, samt håndteringen av avfallet som vi mennesker genererer. Til sammenligning mener folk i både Norge og Finland at det er mikroplastproblemet og plast i havet som gir størst grunn til bekymring, ikke klimaendringene.
I Norge har vi blitt vant til å høre at vi har svært mange klimaskeptikere, i den forstand at noen ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. I 2019 svarte åtte prosent nordmenn dette i en undersøkelse. Bare i USA og Saudi-Arabia var det flere klimaskeptikere. Nå viser det seg at lignende holdninger lever sterkt også hos svenskene. I Orkla-undersøkelsen svarte 25 prosent at de ikke tror verden står framfor en stor klimakrise.
– Viktig å kunne føle på håp
– Det er viktig å kunne føle på håp og ikke kun uro over klimaendringene. Det finnes mye du kan gjøre for å bidra i din hverdag. Å spise mer vekster, redusere matsvinnet ditt og være nøye med å gjenvinne all emballasje, er enkle hverdagssaker som bidrar til å minke klimautslippene, sier Cecilia Gannedahl.
