Nyere forskning slår alarm og advarer om at tropiske skoger, Amazonas inkludert, snart kan komme til å slutte å fungere som et karbonlager.
Samtidig antyder en ny studie utført av 30 eksperter at verdens største regnskog allerede kan være i gang med å bidra til planeten vår varmes opp. Det skyldes effekten av andre drivhusgasser og stoffer enn CO2.
Den nye analysen, som ble publisert sist torsdag i tidsskriftet Frontiers in Forests and Global Change, tar i tillegg til karbondioksid også metan (CH4), lystgass (N20), svart karbon, biogenisk flyktige organiske forbindelser (BVOC), aerosoler, fordampning og albedo, inn i beregningen av hvordan klimaet påvirkes.
– Det forfatterne gjør som er viktig, er å utvide samtalen utover karbondioksid, for det er det 90 % av den offentlige samtalen er sentrert rundt, sier Patrick Megonigal, assisterende forskningsdirektør ved Smithsonian Environmental Research Center, National Geographic.
– CO2 er ikke en ensom aktør, legger Megonigal til. Han ble sitert i, men var ikke involvert i forskningen, som ble finansiert av National Geographic Society. – Når du vurderer hele rollebesetningen av andre aktører, er utsiktene for Amazonas at virkningen av menneskelige aktiviteter vil være verre enn vi er klar over.
Som den 15 år gamle klimaaktivisten Alexandria Villaseñor sa det i en tweet om studien: «Vi ødelegger de livsstøttende systemene våre. Vi slipper opp for tid.»
“The Amazon rainforest is no longer storing carbon for our planet, a new study finds. Rather, it’s contributing to warming.” #FaceTheClimateEmergency https://t.co/FAaECRw1Nr
— Greta Thunberg (@GretaThunberg) March 12, 2021
I studien bemerkes det at «etter en forbigående periode med redusert avskoging og økt optimisme, øker omformingen av landbruksarealer og ulovlig hogstaktivitet igjen i Amazonas. Skogen minker. Denne nye økningen har skapt ny bekymring for at regionen raskt nærmer seg et katastrofalt “tipping point».
Data fra Regnskogfondet i Norge avslørte nylig at menneskelig aktivitet har ødelagt 34 % av gamle tropiske regnskoger og degradert 30 % over hele verden. Over halvparten av ødeleggelsen siden 2002 har vært i Amazonas og nærliggende søramerikanske regnskoger. Under den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro – hans hjemland dekker størstedelen av Amazonas – var avskogingen i 2020 den høyeste i den siste 12-års perioden.
– Å hogge skogen forstyrrer opptaket av karbon – det er et problem, sier Kristofer Covey til National Geographic. Hun er hovedforfatter av den nye studien og professor i miljøstudier ved Skidmore College. – Men når du begynner å se på de andre faktorene ved siden av CO2, blir det vanskelig å unngå å se at nettoeffekten er at Amazonas som helhet faktisk varmer opp det globale klimaet.
Studien sier at til tross for noe usikkerhet, «konkluderer vi med at den nåværende oppvarmingen fra utslipp av andre gasser enn CO2 (spesielt CH4 og N2O) i Amazonasbassenget, i stor grad motvirker – og sannsynligvis overstiger – klimatjenesten som tilbys av atmosfærisk CO2-opptak. Vi finner også at mesteparten av den menneskeskapte aktiviteten bidrar til å øke potensialet for at innstrålt solenergi er høyere enn det som slippes ut (positive radiative forcing, red. anm.), fra Amazonas-bassenget.
For å forstå og håndtere biogeokjemien til klimaet under de raskt skiftende forholdene i Amazonas-bassenget, må det store bidraget fra mindre kjente stoffer tas inn, skriver forskerne. De anfører at trær i Amazonas alene slipper ut om lag 3,5 % av de samlede globale utslippene av CH4.
Tipping points could be reached if as little as 20 to 25 percent of the Amazon rainforest is cleared.🌴
The damage can still be reversed. Halting global emissions from coal, oil, and natural gas would help restore balance.
https://t.co/gZURM6FD5q via @NatGeo— Christine Coomans (@ChristineCooman) March 12, 2021
Covey og hans kolleger sier til National Geographic at for å reversere skaden som allerede er gjort, vil det kreve stans av fossile utslipp rundt i hele verden og stans i avskogingen av Amazonas. I tillegg må dambyggingsprosjekter reduseres og gjeninnplanting av skog økes.
Amazonas er et av stedene på jorda med størst biologisk mangfold. Den pågående koronapandemien har vist hvor viktig det er å bevare og gjenopprette regnskog. Ikke bare av hensyn til klimaet, men også for å forhindre fremtidige sykdomsutbrudd knyttet til dyreverden.
Pandemien har nå offisielt tatt livet av over 2,6 millioner mennesker og gjort 119 millioner syke. Samtidig har eksperter over hele verden gjentatte ganger oppfordret menneskeheten til å lege “det ødelagte forholdet til naturen”.
Denne artikkelen ble først publisert av Common Dreams under CC-lisens. Oversatt av Kjetil Aasmundsson.
