Stadig flere har begynt å snakke om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?
Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø. Øverst på listen over hva som må gjøres for å snu denne utviklingen er drastiske kutt i verdens klimagassutslipp.
– Vi vet at en svært stor andel av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi. Og når vi skal gå fra fossilt til fornybart, oppstår det nye behov for blant annet å frakte og lagre energi. Det er her hydrogen kommer inn, sier direktør Vebjørn Bakken i UiO:Energi på podkasten Universitetsplassen.
Kommer fra vann, går tilbake til å bli vann
– Hydrogen er grunnstoff nummer én. Det er det letteste og enkleste i universet, og det første som ble skapt, forteller kjemiprofessor Truls Norby.
– Universet består av 90 prosent hydrogen, og på jorda er mesteparten av det knyttet til vann. Vi kan lage hydrogen av vann ved hjelp av elektrolyse, som splitter vannet i oksygen og hydrogen, sier Norby og understreker:
– Det fine med hydrogen er at når vi bruker energien som finnes der, går hydrogenet bare tilbake til vann. Og alt skjer helt utslippsfritt.
LES OGSÅ: En regntung 17. mai ble starten på et hydrogen-eventyr
Ved Universitetet i Oslo forskes det på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende.
Det jobbes med hydrogen laget fra naturgass, det som kalles blått hydrogen, der alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt. Men også med elektrolyse av vanndamp eller vann, kalt grønt hydrogen, som forutsetter at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi, og det jobbes med hydrogen lagd direkte fra sollys.
Ikke bare teknologi, men jus og rammeverk også
Catherine Banet, førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, jobber med å se på hva slags regler og rammeverk det er behov for når både Norge og EU skal avkarbonisere energisystemene sine med blant annet bruk av hydrogen.
– En hydrogensatsing i stor skala forutsetter ikke bare teknologi, men også at vi har en tydelig definert visjon, et definert ambisjonsnivå – og kanskje bindende mål – for både produksjon og utslippskutt i forbruk.
– Deretter må vi nedfelle klare regler for hvordan vi skal gjennomføre satsingen, sier Banet.
– Det handler om alt fra å bestemme hva slags type hydrogen vi vil ha, til å fastsette et tillatelsesregime for produksjon, utvikling og bruk av infrastruktur og hvordan markedet skal se ut. Hvilke regulatoriske modeller vil vi ha? Lar vi de kommende markedene levere de løsningene som trengs, eller skal det styres mer hva vi bygger og hvordan?
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
Her kan du høre hele episoden om hydrogen:
https://titan.uio.no/energi-og-miljo/2021/hydrogen-grunnstoffet-som-kan-redde-verden
Denne saken ble først publisert på Titan.uio.no, og er gjengitt med tillatelse.
