Lokalvalget i 2019 ble preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest. Saker som bompenger, klima og kommunereform var høyt på dagsordenen.
Det går fram av innholdet i en bok som er lansert denne uka, redigert av tre norske valgforskere. Boka heter «Lokalvalget 2019. Nye kommuner – nye valg?»
Valgdeltakelsen var god i 2019. Ikke siden 1991 har så mange gått til valgurnenene som ved lokalvalget for to år siden. 65 % stemte, og det var en økning med fem prosentpoeng fra 2015-valget.
En forklaring på lokalvalgets økte deltakelse er at mange velgere nå (47 %) oppgir at lokale saker har størst betydning for hvordan de stemmer, mens bare 16 prosent legger mest vekt på rikspolitiske saker.
Klima på topp – især for kvinner
Mange stortingsvalg har blitt kalt klimavalg i de siste to tiårene, men klimasaken har ikke på samme måte trengt inn i lokalvalgene. Lokalvalget i 2019 ble helt annerledes – det var flest velgere som hadde klima og miljø som den viktigste enkeltsaken sin. 15 % av velgerne sa at klima og miljø var viktigst (opp 7 prosentpoeng fra 2015), mens 9 % sa at skole var viktigst. 8 % oppgav at bompenger var deres viktigste sak.
– Unge velgere er spesielt opptatt av klimasaken, og det gjelder særlig kvinnene. Hele 40 % av kvinner mellom 18 og 30 år svarte at klima og miljø var den viktigste saken for dem da de stemte i 2019, sier bokredaktør Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, i en pressemelding som instituttet har publisert.
Det var særlig i kommuner med 60 000 innbyggere eller mer, at velgerne svarte at klima og miljø var svært viktig for dem.
Utgiveren av boka, Institutt for samfunnsforskning, er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
