Aasta Hansteen. Foto: Znuddel / Wikimedia Commons / CC.

Når Europa gjennomfører klimapolitikken som er vedtatt, vil det føre til endring i etterspørselen for norsk gasseksport.

Det er WWF som trekker denne slutningen i en ny rapport.

I rapporten blir det undersøkt hvordan framtiden kommer til å se ut for norsk gass etter hvert som landene Norge eksporterer til øker egne klimaambisjoner. 

WWF legger til grunn at 98 prosent av norsk gasseksport går til EU og Storbritannia, hvor det er planer om kraftige utslippskutt fremover. 

– Det er på tide å gå ut av autopilot. Når man følger dagens politiske debatt, kan man få inntrykk av at Norge skal fortsette olje- og gasseksporten inn i evigheten, uavhengig av hva som skjer rundt oss. Samtidig legger EU og Storbritannia om kursen for energisystemet og hele verden skal slutte med fossile brensler. Det har konsekvenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

«Staten kan tape store summer» 

WWF har i rapporten sett på hvordan etterspørselen etter gass kan se ut hvis EU og Storbritannia når klimamålene, og sammenlignet etterspørselen av gass med den forventede gassproduksjonen på norsk sokkel basert på data fra Rystad Energy.

Ifølge organisasjonen viser resultatene at Norge risikerer å produsere mye mer gass enn det kommer til å være behov for i EU fremover. 

Resonnementet videre er at et overskudd av gass i Europa kan føre til lavere gasspriser og dermed dårligere lønnsomhet på norsk sokkel. Det – mener WWF – kan føre til store tap for den norske staten fordi staten tar en svært stor del av investeringskostnadene, og dermed også risikoen for investeringene.

Regnestykket til WWF: Equinor og staten kan tape 33 milliarder kroner på Aasta Hansteen

WWF har beregnet forventet lønnsomhet fra feltene Aasta Hansteen og Hasselmus for å se hvordan en lavere gasspris vil påvirke inntekten fra disse feltene. I regnestykket har man brukt gassprisen fra International Energy Agency sitt veikart for hvordan verden kan nå 1,5 gradersmålet. 

Analysen til WWF viser at Aasta Hansteen (bildet) blir et gigantisk tapsprosjekt for staten dersom verden lykkes med å nå klimamålene. Det samlede tapet for Equinor blir ifølge WWFs utregninger 9 milliarder kroner, mens staten går vil gå på et tap på 24,3 milliarder kroner. Det er det gjeldende oljeskatteregimet som gjør tapene så store for staten, anfører WWF. Stortinget gjorde midlertidige endringer i 2020 som økte statens risiko ytterligere.

Hasselmus-feltet blir også svært ulønnsomt dersom IEAs scenario for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader legges til grunn, ifølge WWF. Regnestykket som presenteres i dette scenarioet gir staten et tap på 837 millioner kroner mens selskapene taper 41 millioner kroner.

– Oljenæringen – en verna bedrift

WWF skriver avslutningsvis:

«Nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe var med på å grunnlegge oljeselskapet OKEA, som er en av eierne i Hasselmus-feltet. På grunn av oljeskattepakken som Senterpartiet var med på å stemme gjennom, faller en større andel av tapet fra Hasselmus-feltet på staten. Med det ordinære skatteregimet ville tapet vært 179 millioner kroner lavere for staten, og tilsvarende høyere for selskapene.»  

– Dette er et grelt eksempel på hvorfor oljeskattepakken må gjennomgås på nytt. Oljenæringen har gått fra å være statens melkeku til å bli en verna bedrift. Det er helt hårreisende at staten skal går inn med enorme skattelettelser til en næring som ødelegger klimaet og naturen i stedet for å satse på grønn omstilling, sier Karoline Andaur.


- Annonse -
Vil du annonsere her?