Reaksjonene på statsbudsjettet fra miljø- og utviklingsorganisasjonene har kommet utover tirsdagen, og vi har sett på noen av dem. Det vanker litt ros, men mest ris.
Bellona
Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, oppsummerer det slik:
– Vi forventer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer med flere klimatiltak i revidert budsjett. Utover økningen i CO2-aviften viser Solberg-regjeringens statsbudsjett at Høyre har lite å by på når det gjelder klimapolitikken, sier Eriksen, som likevel mener at opptrapping av CO2-avgiften er et viktig signal, men at det må følges opp av støtteordninger.
Eriksen er skuffet over at regjeringen «ikke satser mer på karbonfangst-og lagring».
– Langskip er regjeringens største klimasatsing. Derfor er det skuffende at de ikke følger opp med mer midler til nye prosjekter. 2020-tallet er tiåret hvor vi kan gi statlig støtte til fremtidssikring av norsk industri, med CCS som den enkeltstående viktigste løsningen. Det er også en løsning som ikke krever store mengder kraft, og vil redusere behovet for foreksempel vindkraft, sier Eriksen i Bellona.
Spire
Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire er overveiende kritisk. Leder Julie Rødje mener statsbudsjettet beveger seg altfor sakte i den retningen samfunnet må ta.
– IPCC-rapporten viste at skrekkscenarioet om klimaets situasjon er realiteten, og pandemien har økt de nasjonale og globale forskjellene enormt. En storsatsing på klima, natur, global solidaritet og rettferdig omstilling er ikke lenger et valg, men på statsbudsjettet blir det likevel valgt bort. Vi forventer at det endelige budsjettet legger opp til en helhetlig og bærekraftig retning, sier Rødje.
Hun kritiserer budsjettet for å ha en svak miljøprofil, selv om hun mener det er positivt med økte klimaavgifter.
– Til tross for et år med en rekke klimarekorder og ekstremvær legger heller ikke dette statsbudsjettet opp til at klimamålene nås. Konsekvensene av å ikke nå målene er økt sult, mer ekstremvær, flere klimafordrevne, og enorme tap i biologisk mangfold. Norge hadde i 2020 kuttet 3,9 prosent av klimagassutslippene siden 1990, og da er ikke den enorme mengden utslipp vi bidrar til med eksportert olje- og gass eller utslipp i forbindelse med importerte varer inkludert. Gjennom Norges forpliktelse til Kyotoprotokollen skulle vi ha kuttet 30 prosent klimagassutslipp innen 2020, et mål regjeringen virker å ha glemt, sier Rødje.
Naturkrisen adresseres ikke tilstrekkelig i budsjettet, mener hun.
– Samtidig som statsbudsjettet legges fram foregår første del av FNs naturforhandlinger. Verden, og Norge, har feilet kraftig i å oppnå Aichimålene som skulle redde oss for økt tap av naturmangfoldet, noe som igjen svekker både klimatilpasningen og matsikkerheten. Dessverre er det ingen samsvar mellom statsbudsjettet og alvoret som nå diskuteres i FN.
– Det virker som regjeringa har glemt at miljøet inkluderer naturen, og at vi befinner oss i en situasjon der vi mister arter i rekordfart. En økning fra én til usle tre millioner på deling til alle kommunene for å håndtere sitt naturarbeid er lommerusk og et hån mot kommunenes avgjørende arbeid for miljøet, sier Rødje.
Hun peker også på forbruksvekst og ansvaret for bærekraftsmålene som to områder der Solberg-regjeringen ikke leverer i statsbudsjettet.
LES OGSÅ
WWF Verdens naturfond
WWF mener dette statsbudsjettet gir den nye regjeringen veldig mye å rydde opp i, både når det gjelder klima og natur.
Organisasjonen mener det er bra at CO2-avgiften øker, men at dette statsbudsjettet er en oppskrift på fortsatt nedbygging av natur.
– Dette er året hvor natur og klima virkelig burde stå øverst på prioriteringslisten. Alarmen har gått for lenge siden, og vi har dårlig til å kutte utslipp og få på plass politikk som gir oss mer natur. Dette budsjettet er dessverre langt unna det som må til for å løse klimakrisen og naturkrisen, og vi forventer at den nye regjeringen tar tak i dette, sier leder i WWF, Karoline Andaur.
Budsjettet er altfor svakt på grønn omstilling, hevder WWF.
– Solberg-regjeringens fem milliarder til grønn omstilling og klimakutt er småpenger sammenlignet med oljeskattepakken fra 2020 som vil koste staten 30 mrd. kroner. Regjeringen vil bruke 3,9 av de grønne omstillings-milliardene gå til CO2-fangst og lagring på sokkelen. Det legges ikke opp til noe tilsvarende storsatsing på hverken havvind eller grønt hydrogen. Dette illustrerer skjevheten i den grønne omstillingen, hvor oljenæringens i dag er hovedmottaker av støtte, sier Andaur.
Andaur er ikke fornøyd med budsjettet når det gjelder sirkulærøkonomi og energieffektivisering, og hun mener at regjeringen svikter sin lederrolle i arbeidet mot plast i havet. Budsjettets virkning på naturkrisen kommenterer hun slik:
– Dette budsjettet kommer ikke til å bidra til å løse naturkrisen. Budsjettet er en oppskrift på fortsatt nedbygging, og altfor svakt på naturvern og restaurering. Istedenfor en ny naturavgift på alle utbygginger i naturen, vil Solberg-regjeringen vurdere en slik avgift bare for noen særlig viktige våtmarkstyper. Her må den nye regjeringen øke ambisjonsnivået. Vi trenger et skikkelig løft for naturen, både internasjonalt og i Norge.
Klimatiltak i skogbruket, som Solberg-regjeringen satser på, vil gå hardt utover naturmangfoldet, mener Andaur.
– Tettere planting og gjødsling vil gå ut over mangfoldet i skogen, mens klimafordelene på lang sikt er usikre. Den nye regjeringen må vri satsingen til å la trærne stå lenger før de hogges, innføre en ny støtteordning for fleraldersskogbruk og øke bevilgningen til skogvern. Norske skogeiere står i kø for å få vernet skogene sine, da må miljømyndighetene stille opp med rask og rettferdig erstatning, sier Karoline Andaur i WWF.
Sabima
– Tenk deg at du lever i en verden der et eple koster en dagslønn, der antibiotikaresistens gjør at vi dør av blærekatarr, at det blir umulig å tegne forsikring mot oversvømte kjellere etter flom. Fortsetter statsbudsjettene å være så kortsiktige som Ernas, kan dette bli virkelighet før vi aner det, sa Sabimas generalsekretær Christian Steel ved fremleggelsen av statsbudsjettet for to år siden.
Statsbudsjettene fortsetter å være kortsiktige, hevdes det fra Sabima. Det vises til at økningen til natur i år er på 49 millioner, mens det ifølge Sabima kreves en satsing på 1,5 milliarder.
– Regjeringen Solberg har lagt frem sitt siste statsbudsjett, og for siste gang fordelt smuler til naturen. Vi kan ikke stanse tapet av naturmangfold og en varslet naturkrise med 49 millioner ekstra. Det gis bare småpenger til noen få av tiltakene vi har argumentert hardt over tid for å få støttet, sier Kristoffer Bøhn, fungerende generalsekretær i Sabima.
Organisasjonen mener Erna Solberg burde ha investert «skikkelig i naturen» i sitt siste statsbudsjett.
«Nå hviler det et stort ansvar på den nye regjeringen. De må flytte penger slik at de kan komme raskt i gang med å restaurere mye mer ødelagt natur, verne gammelskog som huser halvparten av våre trua arter og styrke kommunenes arbeid for natur», heter det i erklæringen fra Sabima.
ForUM
Solberg-regjeringen har ikke tatt med seg engasjementet for bærekraftsmålene inn i statsbudsjettet, slår leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen fast.
– Tvert imot har de foreslått å svekke den demokratiske kontrollen over de områdene der Norge sliter mest ved å flytte rapporteringen på samstemthet bort fra Stortinget, sier Sund-Henriksen.
– Utfordringene klima- og naturkrisa stiller oss overfor krever at vi tar tak i de vanskeligste dilemmaene. Denne debatten må tas av våre fremste folkevalgte og få konsekvenser for norsk politikk på alle områder. Ved å flytte samstemthetsrapporteringen flytter regjeringen denne viktige kontrollfunksjonen ut av Stortinget og det nasjonale ordskiftet, sier hun.
Fagrådgiver for klima hos ForUM, Lillian Bredal Eriksen, mener det ikke holder å øke klimabudsjettet med et fåtall milliarder. Hun viser til at verden står overfor en klimakrise som krever ekstraordinær innsats.
– For at klimatoppmøtet i Glasgow i november skal lykkes, er det helt avgjørende at landene kommer med nye tilskudd til klimafinansieringen. Hele budsjettet må gjennomsyres av at utslippene skal halveres innen 2030 og bli et nullutslippsamfunn innen 2050. I 2020 ble det kun kuttet 2.7 prosent med de virkemidlene og det statsbudsjettet som var da. Med dette budsjettet, som bare øker klimasatsningen med et fåtall milliarder, er jeg redd for at vi ikke vil nå dette målet, sier Eriksen.
Hun viser til satsing på motorveier, milliondryss til nye flyselskaper og fortsatt subsidiering av oljeleting som urovekkende motpoler til klimasatsingen.
ForUM mener at regjeringen Solberg ikke leverer et statsbudsjett som svarer på naturkrisa.
– Budsjettet leverer for svakt på arealforvaltning og kunnskap om naturen, og viser igjen en manglende forståelse for betydningen av å ivareta naturmangfoldet også når det kommer til klimatiltak, sier ForUMs fagrådgiver for natur Ingrid Rostad.
