Mer enn 700 organisasjoner og stiftelser verden over har signert på et sivilsamfunnsopprop i forkant av FNs miljøforsamling som holdes på nyåret.
Oppropet ble offentliggjort tirsdag, og ledes av WWF, Centre for International Environmental Law (CIEL), Environmental Investigation Agency, Ellen MacArthur Foundation og flere andre organisasjoner.
Fra Norge har også Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og Hold Norge Rent sluttet seg til oppropet.
– Vi trenger en rettslig forpliktende, global avtale mot plastforsøpling. Det er en stor forskjell på en rettslig bindende avtale og frivillige erklæringer med fine intensjoner, understreker WWFs generalsekretær i Norge, Karoline Andaur, til Naturpress. – En slik avtale bør blant annet inneholde felles globale regler, krav til gjenvinning, forbud mot unødvendige plastprodukter, og felles målemetoder for å få en bedre oversikt globalt.
«Flere og flere nasjoner melder om at de vil ha en avtale»
Karoline Andaur
Plastforsøplingen har blitt en alvorlig trussel mot miljøet og livet på jorda, og mengdene som er på avveie er enorme. Nylig ble den anslåtte mengden av årlig plastforsøpling til havet oppjustert fra 8 millioner tonn årlig, til 11 millioner tonn årlig. Spørsmålet er hvorfor politikere og myndigheter ennå ikke har fått bukt med problemet, som fortsatt forverrer seg.
– Det må politisk vilje til for å få til dette, og vi ser at noen politikere ikke ønsker å binde seg. Men flere og flere nasjoner melder fra om at de de vil ha en avtale. 156 land har til nå gitt offisiell støtte til arbeidet med en global plastavtale, forteller Andaur.
Flere land innser at plast har en kostnad
USA er positive til en avtale, det samme gjelder EU og viktige land i Asia, som Filippinene og Vietnam. Blant motkreftene finner vi for eksempel Saudi-Arabia og amerikansk kjemisk industri, ifølge Andaur, som etterlyser produsentansvar.
– Det må være en forpliktelse til å ta inn igjen det som legges ut på markedet. Mange unødvendige plastprodukter blir til slutt en stor kostnad for samfunnet, blant annet på grunn av manglende avfallshåndtering. Flere land innser dette og ser verdien i å løse problemet. Det må også komme krav til produktene i seg selv. Plast kommer i dag i all hovedsak fra to kilder, enten er den oljebasert eller så er det resirkulert. Det må komme insentiver i retning bruk av det siste, sier Karoline Andaur.
WWF Verdens naturfond hadde TV-aksjonen i 2020, der pengene var øremerket arbeid mot plastforsøpling i noen asiatiske land. Andaur forteller at koronapandemien har hatt sin virkning på det videre arbeidet.
– Disse landene det er snakk om, Vietnam, Filippinene, Indonesia og Thailand, har vært svært preget av pandemien. Men våre kolleger i de fire landene mister ikke motet og jobber med å designe en avfallsinfrastruktur, og det å gi plasten merverdi ved å resirkulere. Dessuten har vi brukt tiden til å samle inn et bedre datagrunnlag etter 2020, for å få mer ut av prosjektene når det åpnes opp igjen. Vi har stor tro på at vi skal lykkes med innsatsen.
– Barth Eide har et stort ansvar
Oppropet som framføres i dag gjøres kjent gjennom sosiale medier og tradisjonelle medier.
– Målgruppen er styrende myndigheter, og de oppfordres til å binde seg gjennom en avtale. Vi må komme sammen og løse dette, sier Andaur.
FNs miljøforsamling holdes for femte gang i februar 2022, i Nairobi i Kenya. Vår klima- og miljøminister Espen Barth Eide leder forsamlingen, og Eide har erklært at å skaffe verden en global plastavtale er en «klar ambisjon».
– Barth Eide har et stort ansvar, og han har mye diplomatisk erfaring fra sin tid som utenriksminister. Nylig var han også på klimatoppmøtet, og han må ta med seg erfaringene sine til FNs miljøforsamling og arbeidet med en plastavtale. Som president for forsamlingen må han sørge for en god prosess, enten den blir fysisk eller digital, og holde konsultasjoner og samtaler på politisk nivå i forkant, slik at verden lander et ambisiøst vedtak om forhandlingsstart i februar, sier Andaur, som tror en global plastavtale kan være på plass innen 2025.
I oppropet (Public Call to Action: A New Global Treaty on Plastic Pollution) i dag står det blant annet:
«Behovet for presserende forhandlinger om en ny global traktat for å håndtere den globale plastforurensningskrisen står fram som en klar prioritet for det kommende året, og er nå godkjent av et flertall av FNs medlemsland og en lang rekke stemmer fra næringslivet. Undertegnede organisasjoner står i solidaritet med det globale samfunnet i å etterlyse en ambisiøs og omfattende løsning for å håndtere plagene med plastforurensning.»
