Senator Joe Manchin kan egenhendig ha torpedert store deler av Joe Bidens satsing for å bremse den globale oppvarmingen.
Manchins partifeller insisterer på at de fortsatt vil prøve å få vedtatt Bidens gigantiske pakke med velferds- og klimatiltak.
Men veien videre er svært usikker etter at Manchin tilsynelatende ga pakken dødsstøtet i et intervju på den konservative TV-kanalen Fox News forrige helg.
En viktig del av pakken var penger til fornybar energi og andre tiltak for å kutte klimautslipp.
Å ikke få pakken vedtatt, vil være en «klimakatastrofe», ifølge Manchins partifelle Jeff Merkley fra Oregon.
Store mengder kull
Bakgrunnen for situasjonen er at Manchin i praksis sitter på vippen i Senatet.
Han tilhører høyrefløyen i Det demokratiske partiet og er dermed uenig med partiledelsen i en rekke saker. Ikke minst i saker som angår energi og klima.
Hjemstaten West Virginia produserer store mengder kull og hadde tidligere mange arbeidsplasser i denne næringen. Og Manchin tjener selv penger på aksjer i et kull-relatert selskap som han startet i 1988.
Ingen andre senatorer har i inneværende periode fått mer valgkampmidler fra kull-, olje- og gassnæringen, ifølge tall fra organisasjonen OpenSecrets.
Tallene viser også at Manchin er senatoren som får mest fra tobakksindustrien.
Trenger full støtte
I Kongressen er det vanskelig å få vedtatt saker selv med flertall i begge kamre – Senatet og Representantenes hus.
Komplekse beslutningsprosedyrer gjør at det i mange tilfeller er nødvendig med kvalifisert flertall i Senatet.
I arbeidet med Bidens velferds- og klimapakke – Build Back Better – satset Demokratene på en ordning som muliggjorde et vedtak med vanlig, alminnelig flertall. Men likevel trengte de støtte fra samtlige demokrater i Senatet.
Her har partiet et knappest mulig flertall. Og ikke én eneste republikaner vil støtte Bidens satsing på velferd og klima.
Dermed ble Manchins stemme helt nødvendig for å få pakken vedtatt.
Sinne og fortvilelse
– Jeg kan ikke stemme for å fortsette med dette lovforslaget. Jeg rett og slett kan ikke, sa Manchin i intervjuet med Fox News.
Andre demokrater reagerte med sinne og fortvilelse. Interne forhandlinger om pakken hadde pågått i flere måneder, og Manchin ble beskyldt for løftebrudd.
74-åringen fra West Virginia hadde allerede klart å luke ut et av de viktigste klimatiltakene i pakken i en tidligere fase av prosessen.
«The clean electricity program» skulle bidratt til å fase ut kull- og gasskraft og styrke satsingen på vind, sol og kjernekraft.
Men dette initiativet ble fjernet fra Demokratenes utkast til lovvedtak etter press fra Manchin.
Klimatoppmøtet
Et forslag om å forby oljeboring utenfor østkysten og vestkysten av USA led samme skjebne , ifølge The New York Times.
I tillegg forsøkte Manchin å fjerne en avgift på lekkasjer av den kraftige klimagassen metan i olje- og gassnæringen.
Et nytt internasjonalt initiativ for kutt i metanutslipp var et av gjennombruddene på klimatoppmøtet i Glasgow i november. USA og Biden-regjeringen var blant dem som frontet initiativet.
Toppmøtet var preget av en rekke dramatiske uttalelser, blant annet fra FNs generalsekretær António Guterres. Han advarte om at jorda «henger i en tynn tråd» og at «vi graver vår egen grav».
Økende statsgjeld
Selv om flere sentrale klimatiltak var luket ut av Bidens pakke, var det mye igjen i forslaget som Manchin avviste forrige helg.
555 milliarder dollar skulle brukes på tiltak knyttet til klima. Skattefradrag for kjøpere av elbiler og skattefordeler for produsenter og kjøpere av fornybar energi var fortsatt i pakken.
Den var samlet sett på 2.200 milliarder dollar, ifølge offisielle tall. Manchin mener summen reelt sett er enda større og at den vil bidra til inflasjon og økende statsgjeld.
Hvis ikke Manchin igjen skifter mening, kan Biden bli nødt til å ty til såkalte presidentordrer for å gjennomføre klimatiltak. Et eksempel kom dagen etter Manchins Fox New-intervju, da det ble kjent at utslippskravene for nye biler innskjerpes.
Ordrer kan omgjøres
Slike grep kan USAs president gjøre på egen hånd, uten noe vedtak i Kongressen.
Utfordringen er at denne typen beslutninger forholdsvis enkelt kan omgjøres av neste president.
Da Donald Trump satt i Det hvite hus, jobbet han for fullt med å fjerne klimatiltak som tidligere var innført som presidentordrer.
Dermed er det uklart hvor effektive klimatiltak Biden vil klare å gjennomføre hvis han ikke får vedtatt noe av sin gigant-pakke i Senatet. Ulike eksperter har ulike vurderinger av veien videre.
– Jeg tror ikke vi kan takle klimakrisen i det omfanget som trengs uten å vedta denne loven, sa professoren Leah Stokes nylig til The New York Times.
Demokratenes ledere i Kongressen insisterer på at de ikke har gitt opp – og vil trolig gjøre flere forsøk på å overtale sin partifelle fra West Virginia.
(©NTB)
