Omfattende skader på osp i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord langs E6 . Foto: Isabella Børja.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Ospeskrantinga har pågått i en femten-års tid i Nord-Norge, men i de senere årene har skadene økt kraftig. Det viser den årlige Skoghelserapporten fra NIBIO.

Skadene er nå så omfattende og framtredende at de truer med å utrydde ospa i Troms og Finnmark. Hittil har årsaken vært ukjent, men nylig har en forskergruppe ved NIBIO fått bekreftet at skadene kan relateres til en sopp som heter Cytospora chrysosperma.

Ser ut til å dø

– Ospeskranting er svært utbredt i Troms og Finnmark, og mange trær ser ut til å dø, forteller Isabella Børja, seniorforsker ved NIBIO og professor ved NMBU.

Ospeskrantinga ble første gang nevnt i årsrapporten om Skogens helsetilstand i 2017. Blant annet har NIBIO registrert omfattende skader langs E6 i grenseområdene mellom kommunene Kåfjord og Storfjord.

Annonse

I 2021 var NIBIO-forskere på befaring i Nord-Norge. Der tok de mange prøver fra syke trær.

Ifølge Børja er tilstanden også vanlig i nordlige deler av Finland, og trolig i grensenære deler av Sverige og Russland. NIBIO-forsker Venche Talgø har også oppdaget tilsvarende skader på osp i høyereliggende strøk i Jotunheimen og langs Gudbrandsdalen.  

Uten løv

Børja forteller at man om våren i Troms og Finnmark kan se mange ospeholt med døde greiner.

– I kronen er mange greiner døde, og bladene utvikler seg bare sporadisk på enkelte grener. Når man ser nærmere etter, kan man se mange små sverteprikker som tyter gjennom barken på de døde eller døende greinene.

– Disse mørke kulene, som er mindre enn knappenålshoder, er det ukjønnede stadiet til soppen, Cytospora chrysosperma, opplyser seniorforskeren. Det kjønnede stadiet (Valsa) er sjeldnere å finne.

Ulike teorier

Fra skrantende osp har forskerne isolert flere sopper.

– Soppisolatene ble sekvensert, og vi har fått bekreftet at det er isolert Cytospora fra flere av ospeprøvene våre, sier hun.

Fordi Cytospora er kjent som en svekkelsesparasitt, er det sannsynlig at denne soppen klarer å forårsake store skader på osp først i samspill med andre svekkelsesfaktorer. Soppen kommer seg inn i greinene gjennom frostsprekker, mekaniske skader, tørkeskader eller når trærne er generelt svekket, for eksempel på grunn av bladetende insekter. 

– Våre observasjoner tyder på at soppen antagelig kan leve i friske greiner og knopper. Den forårsaker skader først når trærne blir svekket, sier Børja.

– Siden skadene er så framtredende og omfattende at de truer med å utrydde ospa i nord, har vi satt i gang et arbeid med flere systematiske innsamlinger og analyser av plantemateriale, legger hun til.


Denne artikkelen ble først publisert av NIBIO.

- Annonse -