Vindkraftselskapet Zephyr AS, som er eid av Østfold Energi (50 %), Vardar og Glitre Energi, har markert seg med flere svært omstridte prosjekter på land. Nå vil Zephyrs svenske datterselskap, Zephyr Vind AB, dekke 201 kvadratkilometer av nordre Skagerrak med 340 meter høye, blinkende og støyende vindturbiner, 66 i tallet. Alternativt ser man for seg å installere 91 turbiner som skal rage 260 meter opp i lufta.
Allerede nå vet vi nok til å fastslå at «Vidar» vil ha svært negative konsekvenser for naturmangfoldet. Det er i tillegg mange usikkerhetsmomenter her som gjør at prosjektet bryter med føre var-prinsippet, nedfelt i Naturmangfoldlovens § 9. Svenske og norske myndigheter bør derfor stanse prosjektet tidligst mulig i prosessen. Om Zephyrs prosjekt ikke stanses i første runde, men går videre til konsekvensutredning, bør denne utredningen foretas av en bredt sammensatt gruppe fagpersoner uten økonomiske bindinger til vindkraftbransjen.
– Havvindanlegget er planlagt midt i trekkruten til millioner av spurvefugl!
Noen fullstendig konsekvensutredning for «Vidar» foreligger foreløpig ikke, men forsknings- og konsulentforetaket AquaBiota har utarbeidet en rapport med tittelen «Samrådsunderlaget», datert 28. oktober. Her informeres det om tekniske og praktiske detaljer. I tillegg får man presentert en overfladisk drøfting av naturvernhensyn, hvor konklusjonen later til å være gitt på forhånd. Ifølge egne nettsider tilbyr AquaBiota å hjelpe vindkraftselskaper med argumentasjonen i møte med myndighetene. Når AquaBiota i tillegg tilbyr seg å være «deltagande i samråd, domstolsförhandlingar mm», blir det vanskelig å se for seg dette foretaket som en uavhengig instans. Det er naivt å tro at en konsekvensutredning bestilt og betalt av utbygger, vil kunne gi et nøytralt og fullstendig dekkende bilde av de faktiske konsekvensene for de ulike artene.
Midt i fugletrekket
Store Færder Ornitologiske Stasjon (SFOS) viser i sitt høringssvar til et unikt referansemateriale i nasjonal sammenheng. «Gjennom et velutviklet nettverkssamarbeid har organisasjonen innhentet detaljert kunnskap om vår- og høsttrekket til alle trekkfuglarter i Skagerrak». Det er godt dokumentert at fugler lar seg forstyrre av fyrlykter. Fuglene trekkes mot lyset, noe som fører til utmattelse og kollisjoner.
I «Samrådsunderlaget» som AquaBiota har utarbeidet på vegne av Zephyr, nevnes det flere fuglearter som har blitt registrert der hvor man nå vil bygge «Vidar», blant annet havsule, storjo, gråmåke, lomvi, alke og alkekonge. Det poengteres at man i Västerhavet har «kunnat observera en generell uppgång bland flertalet sjöfågelarter. För samtliga funktionella grupper (betande, bentiska och fiskande sjöfåglar) har bestånden ökat», står det i rapporten.
Er dette en slags skjult argumentasjon hvor hensikten er å avdramatisere en kommende nedgang i fuglebestander som følge av utbyggingen? I Norge regnes gråmåke og alke som sårbare arter. Lomvi regnes som kritisk truet (Artsdatabanken, 2021). Det er mulig at man kan ha sett en lokal oppgang, men totalt sett er artene truet.
Store Færder Ornitologiske Stasjon mener «Vidar» vil ha negativ effekt på bestander av mange arter trekkende fugl som spurver, troster, sangere, finkefugler, duer, gjess og vadere. Havvindanlegget er planlagt «midt i trekkruten til millioner av spurvefugl!» Også lokale bestander av sjøfugl vil bli berørt. Til sammen vil flere millioner individer bli rammet hvis Zephyr ikke stanses.
I konflikt med sjøpattedyr
«Samrådsunderlaget» har et eget avsnitt om sjøpattedyr. Her nevnes nise, steinkobbe og havkobbe spesielt. Dette er arter som er registrert i prosjektområdet, eller like ved. Havkobben regnes som en sårbar art, og steinkobben er registrert som nær truet i Artsdatabanken (2021). Det blir informert om en nisepopulasjon som holder til innenfor prosjektområdet: «Inom projektområdet förekommer Skagerrakpopulationen, som är en del av Nordsjöpopulationen.» Nisen regnes i dag som livskraftig, men det bør ikke være noe argument for å forstyrre livsgrunnlaget til en populasjon.
Gambling med fisk og fiske
Ifølge AquaBiota er prosjektområdet rikt på fisk. På kart som følger høringer er etablerte fiskebanker tegnet inn. Sild, torsk, sei, kolje, makrell og lyr er blant de mange fiskeartene som nevnes i «Samrådsunderlaget». Vi vet ikke sikkert hvordan hørbar støy og infrastøy vil kunne påvirke fiskens evne til å orientere seg. Både bunnfast og flytende havvind kan «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting», ifølge Havforskningsinstituttet (2020).
Det er dokumentert at vindkraftanlegg til havs kan gjøre det vanskelig eller umulig å drive fiske. Både i Sverige og i Norge protesterer derfor representanter for fiskerinæringen mot «Vidar».
En enorm totalbelastning
Flere store havvindprosjekter planlegges nå i Skagerrak, uten at det opplyses om dette i høringspapirene til «Vidar». Av en eller annen grunn blir man bedt om å ta stilling til Zephyrs prosjekt isolert, uten at man får kjennskap til den totale belastningen for artene i og rundt havet. Som kjent er sjøfuglene hardt presset. Siden midten av nittenhundretallet, regner man med en nedgang på hele 70 %. Arter vi tidligere tok for gitt, som blåskjell og torsk, strever med å overleve i den hardt pressede Oslofjorden. I en slik situasjon er det uansvarlig å tillate et gigantisk industrianlegg midt i Skagerrak.
Av hensynet til naturmangfoldet først og fremst, men også av hensyn til fiskerinæringen og friluftslivet i området, bør svenske og norske myndigheter si nei til Zephyrs «Vidar». Miljødirektoratet har satt høringsfristen til 4. februar.
