Aluminium, grunnstoff nummer 13, utgjør drøyt åtte prosent av jordskorpa. Et voksent menneske har i snitt 60 milligram i kroppen, men du kjenner det nok best gjennom den anvendelige aluminiumsfolien.
Du har sikkert en rull eller flere i kjøkkenskapet, og de fleste handleposene du har med hjem fra butikken inneholder sannsynligvis matvarer pakket i aluminiumsformer. Men er det virkelig rent aluminium i alle disse emballasjene?
– Ja, aluminiumsfolie er rent aluminium. Det er metall som er valset veldig, veldig, veldig tynt, sa fysiker Anja Røyne da hun svarte på spørsmålet i NRK-programmet Abels tårn.
Metallet blir ikke ødelagt
Bruksområdene er mange. Men hva gjør du med den etterpå? Hos mange havner nok aluminiumsfolien i restavfallet, men kanskje ikke etter at du har lest dette.
– Jeg får vondt av å kaste aluminiumsfolie i søpla. Metallet blir ikke ødelagt og kan brukes igjen og igjen og igjen.
Ifølge Grønt Punkt Norge er 75 prosent av all aluminium som noen gang er produsert, fortsatt i bruk og har vært sirkulert mange ganger uten at det har gått ut over kvaliteten.
– Du kan glatte det ut og bruke det i neste matpakke. Hvis du synes det har blitt for møkkete og vanskelig å bruke, så kan du bare legge det i metallgjenvinningen. Det skal være sånn noenlunde rent, men det trenger ikke å være superrent, sa Røyne.
Nytt aluminium krever veldig mye energi
Det finnes nok av aluminium i verden, så det er ikke tilgangen det står på. Oksygen og silisium er de eneste grunnstoffene det er mer av i jordskorpa. I 2021 ble det produsert 68 millioner tonn aluminium.
Norge er en av de største produsentene av aluminium. Tilgangen til vannkraft har gitt oss en fordel når metallet skal utvinnes fra bauxitt, som vi henter fra andre steder i verden.
– Men det betyr ikke at vi ikke trenger å bekymre oss. Produksjonen krever mye energi, og det skader miljøet at man skal grave det ut av jordskorpa. Så vi bør ta vare på det vi har, sa Røyne under Abels tårn-sendingen.
Å lage noe av gjenvunnet aluminium krever bare fem prosent av energien som trengs for å produsere ny aluminium fra grunnen av, ifølge Grønt Punkt Norge. Det betyr at vi trenger like mye energi for å lage én helt ny ølboks som vi trenger til å lage 20 bokser av resirkulert aluminium.
760 resirkulerte aluminiumsbokser kan visstnok bli til en sykkel. Akkurat som en øl- eller brusboks består aluminiumsfolie av aluminiumatomer som henger sammen og kan gjøre nytte for seg på nytt og på nytt.
– Så det er veldig smart å fortsette å bruke det, sa Røyne.
Denne artikkelen ble først publisert på Titan.UiO.no, og er gjengitt med tillatelse.
