«Vi går en mørk framtid i møte dersom vi ikke gjør store endringer i hvordan vi bruker og forbruker naturressursene.»
Det er den alvorlige beskjeden fra den norske paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Bakgrunnen er en ny rapport som det internasjonale ressurspanelet (IRP) har lagt fram på UNEA, FNs sjette miljøforsamling i Nairobi i Kenya, som pågår nå.
Rapporten Global Resources Outlook 2024 viser at ressursbruken er mer enn tredoblet de siste 50 årene, og at utvinning av råmaterialer forventes å øke med 60 prosent innen 2016. Det vil ha katastrofale konsekvenser for klima og miljø, mener ForUM.
– Må føre til omfattende politiske endringer
– Vi har lenge visst at ressursbruken vår ikke er bærekraftig, men ressurspanelet sin rapport tvinger oss til å innse hvor lite bærekraftig den faktisk er. Denne erkjennelsen må føre til omfattende politiske endringer, på alle nivå, sier Ingrid Rostad. Hun er seniorrådgiver og fungerende leder for politikk i ForUM, og er i Nairobi som representant for sivilsamfunnet i den norske delegasjonen til miljøforsamlingen.
ForUM peker på det rapporten skriver om overgangen til bærekraftig og ansvarlig ressursbruk- og forbruk. Denne overgangen skal være nøkkelen i nesten alle internasjonale avtaler og initiativer på miljøfeltet. Det inkluderer alt fra naturavtalen, det nye globale rammeverket for kjemikalier og den kommende plastavtalen til Parisavtalen og bærekraftsmålene, ifølge rapporten fra IRP.
Rapportforfatterne foreslår tiltak for å redusere den generelle etterspørselen etter naturressurser, og at dette kan skje samtidig med økonomisk vekst.
– Verdens stater har ikke tatt inn over seg alvoret
Rapporten ble lansert på FNs miljøforsamlings siste dag. Miljøkonsekvensene av ressursutvinning, menneskerettigheter og miljø i mineralindustrien og sirkulærøkonomi, ble diskutert i forsamlingen.
– Diskusjonene de siste ukene viser at verdens stater dessverre ikke har tatt inn over seg alvoret. Det krever politisk vilje å ta de nødvendige grepene, men den har til nå ikke vært til stede i rommene hvor verdens ledere møtes. Vi håper dette varskoet fra ressurspanelet kan være en døråpner for den politiske viljen, og i mellomtiden vil vi fra sivilsamfunnets side fortsette å presse på, sier Rostad i pressemeldingen.
FN-vedtak om miljøkonsekvensene av krig
Fredag ettermiddag vedtok FNs miljøforsamling en resolusjon som anerkjenner miljøkonsekvensene av væpnet konflikt, og setter søkelys på hvordan FNs miljøprogram kan bidra i både kartlegging og opprydding.
– Dette er en veldig viktig resolusjon, ikke minst nå når verden står midt i flere alvorlige væpnede konflikter som vil ha katastrofale miljøkonsekvenser i lang tid framover. Både i Ukraina og Gaza ser vi alvorlige miljøkonsekvenser mens krigen pågår for fullt. Vi vet at ødeleggelse av industribygg og infrastruktur som vannledninger eller kloakksystem fører til forurensning av både drikkevann og andre miljøødeleggelser. I tillegg gjør for eksempel fosforbomber at jorbruksarealer blir ubrukelige på ubestemt tid, sier Ingrid Rostad.
Russland, Ukraina, Israel og Palestina signerte på samme resolusjon
– Det har vært veldig krevende forhandlinger, med Ukraina som forslagsstiller og både Russland, Israel og Palestina i salen. At FNs miljøforsamling lyktes med å få konsensus om en slik resolusjon i den krevende politiske situasjonen er rett og slett imponerende, sier hun videre.
– Vi håper denne avgjørelsen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt miljøkonsekvensene av krig, både på kort og lang sikt og at det fører til økt støtte til områdene som er rammet av dette.
Rostad sier i pressemeldingen at hun håper resolusjonen skal føre til bedre verktøy for å samle inn data om miljøkonsekvensene av konflikt i ulike områder.
– De som kartlegger miljøkonsekvensene av væpnet konflikt i dag, er avhengige av et lappeteppe av vanskelig tilgjengelig satellittdata og prøver samlet inn av sivile i konfliktrammede områder, avslutter hun.
