Nå som EU vil kvitte seg med avhengigheten av russisk olje og gass som følge av krigen i Ukraina, kan det også gi et spark bak til det grønne skiftet.
– EU må begrense Russlands president Vladimir Putins mulighet til å finansiere krigen i Ukraina ved å kvitte seg med avhengigheten av fossilt brensel, er EU-kommisjonens budskap.
I forrige uke la de fram en plan for hvordan man kan erstatte russisk energi i Europa. Russland står i dag for 45 prosent av gassimporten, 27 prosent av oljeimporten og 46 prosent av kullimporten til EU.
Det skal endres innen 2030: Da har EU som mål om å klare seg uten leveranser fra Russland – blant annet gjennom økte investeringer i fornybare energikilder som sol og vind og økt produksjon av biogass og grønt hydrogen.
Usikker framtid
Filip Johnsson, som er professor i energisystemer ved Chalmers tekniske høyskole i Sverige, sier til nyhetsbyrået TT han er overbevist om at Europa vil gjøre alt det kan for å prøve å redusere sin avhengighet av russisk olje og gass og fremskynde klimaarbeidet.
– Om det vil lykkes er det ingen som vet, legger han til.
Ifølge han er det gassen som blir vanskeligst å erstatte.
– I mange EU-land bruker husholdninger gass til oppvarming, og industrier bruker det i sine prosesser. Dette er systemer som er ganske trege med å endre seg, sier han.
Mye oljepenger
Før Europa lykkes med å snu utviklingen, vil Russland fortsette å tjene penger på verdens fossilavhengighet. Oljebetalinger fra europeiske land alene beløper seg til 285 millioner dollar (omtrent 2,6 milliarder kroner) hver dag.
– En stor del av Russlands økonomi er basert på eksportinntekter fra salg av naturressurser, det vil si kull, olje og gass. Selvfølgelig går en del av dette til deres militære utgifter. De har heller ikke mye avansert industri, sier Johnsson.
Kull kan forsinkes av strømpriser
En bekymring for omstillingsarbeidet er at økende strømpriser vil gi økt kullforbrenning, som er en stor kilde til klimagassutslipp. Det er fortsatt mange kullkraftverk igjen i Europa.
– Det er et stort ønske om å fase ut kull på sikt, sier Johnsson og legger til:
En kortere periode med økt kullfyring er ikke en katastrofe for klimaet, men det er viktig å gjøre store investeringer i fossilfritt. Krigen har tross alt andre negative effekter på klimaet, den stjeler oppmerksomhet fra saken og er på mange måter klimaskadelig.
