–  Det ser dessverre ikke ut som vi blir kvitt havnespy for godt. Men tiltak for å hindre at den sprer seg videre kan være tilstrekkelig til å betydelig redusere de negative konsekvensene arten kan ha, sier miljødirektør Ellen Hambro. Foto: Rudolf Svensen / MD.
- Annonse -

Ozonbobling, bruk av dykkere og målrettet innsats i havnene som er hardest angrepet, er blant tiltakene for å begrense miljøskadene av havnespy.

Havnespy har allerede etablert seg flere steder i landet. Nå oppfordrer Miljødirektoratet brukere av småbåthavner til å sjekke båt- og fiskeutstyr jevnlig, og fjerne havnespy på en trygg måte. Havnespy dør på land og i kontakt med ferskvann. 

–  Båtsesongen er i gang, og fritidsbåteiere og andre brukere av småbåthavner blir nå svært viktige i kampen mot videre spredning avhavnespy, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding. 

Miljødirektoratet, i samarbeid med statsforvalterne, går nå ut med informasjon til de fritidsbåthavnene på Vestlandet som er hardest angrepet av havnespy. Tiltaket er basert på anbefalinger i en ny rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).  

Mulig å begrense – vanskelig å utrydde

Komiteen vurderer det som svært vanskelig å fullstendig utrydde den fremmede og invaderende sjøpungarten havnespy fra norske farvann. Dette skyldes artens sprednings- og reproduksjonspotensiale, og erfaringer fra andre land som har problemer med havnespy.  

Sammenlignet med andre europeiske land er etableringen av havnespy i Norge fortsatt relativt begrenset, ifølge MD. Komiteens oppfatning er at det skal være mulig å redusere forekomstene av havnespy i Norge med målrettede tiltak mot videre spredning, og tiltak for å forhindre ukontrollert vekst i områder hvor sannsynligheten for videre spredning er stor.  

–  Det ser dessverre ikke ut som vi blir kvitt havnespy for godt. Men tiltak for å hindre at den sprer seg videre kan være tilstrekkelig til å betydelig redusere de negative konsekvensene arten kan ha på artsmangfold, oppdrettog begroing på fartøyer og konstruksjoner som bryggepæler, akvakulturanlegg og oljerigger, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

- Annonse -

Råd til båteiere – ta båten opp til tørk 

Mens Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet retter veiledningen sin mot yrkesfiskere og kommersiell skipstrafikk, setter Miljødirektoratet inn hovedinnsatsen mot private båteiere og havner der arten har rukket å etablere seg.

– Det er en samlet innsats på flere områder som må til for å hindre videre spredning av havnespy, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

For båteiere som har hatt båt og utstyr liggende i sjøen i vinter, med eller uten havnespy, er det mest effektivt å fjerne eller hindre spredning av havnespy på en av disse fire måtene: 

  • Sett båten og utstyr på land til tørk i én uke. 
  • Spyl og skrap båt og utstyr. Pass på at spylevann ikke havner i sjøen. 
  • Plasser begrodde objekter i ferskvann i minst seks timer. 
  • Pakk inn i plast, og fyll med ferskvann som får virke i minst seks timer.  

Dykkere og ozonbobling 

Basert på anbefalingene i den nye rapporten vil det bli testet ut to metoder for å bekjempe havnespy. Det ene tiltaket går ut på at dykkere fjerner alle synlige kolonier i et område der havnespy har etablert seg. Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet vil også teste ut bruk av ozonbobling mot havnespy i lukkede basseng, for å se om dette kan fjerne arten. Andre studier har vist at havnespy dør av klorin, på grunn av en kjemisk prosess som kalles oksidering. Siden ozonbobling skaper oksidering har man tro på at denne metoden kan fungere til å fjerne havnespy fra mindre områder. 

– Hvis forsøkene blir vellykket vil vi vurdere å bruke metoden i noen av områdene der havnespy har etablert seg, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

- Annonse -
Vil du annonsere her?