Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har bedt den norske staten om svar på flere spørsmål knyttet til oljeboring i Barentshavet. Regjeringens svar får Greenpeace og Natur og Ungdom til å reagere svært kraftig.
Det var i 2021 at seks unge aktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace klagde inn dommen i klimasøksmålet inn for EMD.
Staten vant det såkalte klimasøksmålet i Høyesterett, hvor den norske staten ble anklaget for å bryte paragraf 112 i Grunnloven, ved å utlyse 23 konsesjonsrunde.
Nå sier staten i sitt svar til EMD at domstolen skal avvise saken. Miljøorganisasjonene bak søksmålet sier at de «reagerer kraftig på at staten i kjent stil forsøker å vri seg unna klimaansvaret og bruker Ukraina-krigen som påskudd for å fortsette å lete etter ny olje og gass».
– Staten forsøker å frasi seg ansvaret oljeleting innebærer i en verden preget av klimakrise. Men de kommer ikke unna det faktum at oljeproduksjon øker utslippene og forverrer klimakrisen. Det vil unektelig ha store konsekvenser for min framtid. Denne klagen er vår sjanse til å sikre at hundrevis av millioner tonn med klimagasser blir liggende i bakken, sier Gina Gylver, leder for Natur og Ungdom.
«Bruker Ukraina-krigen kynisk»
Miljøorganisasjonene hevder i sin pressemelding at «staten kynisk bruker Ukraina-krigen som en begrunnelse for at utvinningstillatelsene ikke er i strid med menneskerettighetene.» De skriver videre at de «reagerer på at staten bruker krigen for å holde stø kurs i oljepolitikken, samtidig som det unnlates å nevne at tillatelsene gjelder uoppdagede ressurser som vil gi olje og gass langt fram i tid.»
– Krig i 2022 legitimerer ikke oljevedtak fra 2016, og heller ikke at vi trenger ny produksjon flere tiår fram i tid. Europas reaksjon på krigen er å akselerere overgangen til fornybar energi, en omstilling som allerede er i gang og som vil være svært langt på vei når uoppdagede ressurser kommer til markedet. At regjeringen bruker krigen slik, viser bare tydeligere at de ikke tar klimaansvaret på alvor og at klagen hører hjemme i Strasbourg, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Kun én av ti klager til EMD blir oversendt til den innklagede staten, resten blir avvist. Saken er definert som en potensiell «impact case».
– Staten ignorerer i sitt svar til EMD at alle nye oljelisenser er uforenlige med å nå klimamålet. Å åpne for ny oljeboring lengre nord enn noensinne før, bryter med menneskerettighetene våre. Vi håper domstolen vil beskytte retten vår til et sunt liv mot den norske, grådige oljepolitikken, sier Pleym.
De to miljøorganisasjonene påpeker at det i en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter, statens kontrollorgan som skal påse at Norge følger menneskerettighetene, slås fast at det strider mot Grunnloven å godkjenne utbygging av nye oljefelt.
Miljøorganisasjonene tror ettertiden kommer til å dømme norske myndigheter hardt om de fortsetter å ignorere egne eksperter, klimaforskere og kommende generasjoner.
– Bare uker etter at FNs generalsekretær António Guterres sa at all investering i ny olje, kull og gass er moralsk og økonomisk galskap, insisterer norske myndigheter overfor menneskerettsdomstolen på å fortsette å lete etter ny olje i Arktis. FN har rett i at dette er total galskap, sier Gylver.
Seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace klagde i 2021 inn klimasøksmålet videre til EMD. Miljøorganisasjonene mener at det bryter med vår grunnleggende rett til liv at den norske staten åpner for ny oljeboring som vil øke klimagassutslippene i en tid der verdensomspennende avkarbonisering er en forutsetning for å beskytte menneskers liv og levebrød.
Saken er ikke slutt med dette. Domstolen kan stille flere spørsmål til partene, henvise saken til Storkammeret eller komme til en avgjørelse basert på de innleggene som nå foreligger. En rekke eksperter har fått tillatelse til å intervenere som tredjeparter i saken, med faglige innspill. Disse er:
- FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, og FNs spesialrapportør for giftstoffer og menneskerettigheter, Marcos Orellana
- ClientEarth
- Besteforeldrenes klimaaksjon
- Norges institusjon for menneskerettigheter, i samarbeid med European Network of National Human Rights Institutions
- Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ) sammen med ICJ Norge
Det er usikkert når domstolen vil fatte en beslutning, heter det – normal behandlingstid skal være tre år, men beslutningen kan komme mye før da saken er definert som en potensiell «impact case».
