En av fem mennesker er avhengig av ville arter for å klare seg. Manglende regulering kan føre til kollaps

Etterspørsel etter haifinner truer haibestander. Ill.foto: Unsplash.
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Bruken av ville arter til mat, materialer, energi og annet har økt. For en rekke arter er ikke bruken bærekraftig, slår Naturpanelet fast i en ny utredning.

Et hovedfunn i rapporten er at en av fem mennnesker på kloden er direkte avhengig av ville arter for mat og inntekter. Milliarder av mennesker bruker daglig ville dyre- og plantearter for mat, energi, materialer, medisin, rekreasjon, inspirasjon og mye annet som bidrar til vårt velvære. Den akselererende globale naturmangfoldkrisen, hvor en million arter av planter og dyr risikerer utryddelse, truer disse bidragene til menneskene.

– Menneskers bruk av naturen er bærekraftig når biologisk mangfold og økosystemfunksjoner opprettholdes samtidig som det bidrar til menneskers velvære.Denne rapporten gir kunnskap og verktøy for å etablere mer bærekraftig bruk av ville planter, dyr, sopp og alger rundt om i verden, sier Nina Vik, fagdirektør i Miljødirektoratet.

Fire års arbeid

85 av verdens fremste eksperter har i fire år jobbet med Naturpanelets utredning om bærekraftig bruk av ville arter. Rapporten ble torsdag godkjent av de 139 medlemslandene på Naturpanelets 9. plenumsmøte i Bonn, Tyskland.

Annonse

– Rapporten bygger på Naturpanelets hovedrapport fra 2019, som fant at direkte utnyttelse av arter er den nest viktigste driveren for tap av biologisk mangfold. Samtidig erkjenner den at bærekraftig bruk forekommer, sier Elizabeth Barron fra NTNU.

Barron er en av tre norske forfattere av rapporten. I tillegg har Marla R. Emery (NINA), Jeppe Kolding (UiB) og Håkon Stokland (Nina) bidratt.

– Vi må gjøre noe med disse problemene der det er mulig, slik at vi får en bedre forvaltning av ville arter som mennesker er avhengige av. Rapporten undersøker alternativer for bærekraftig bruk av dyreliv på land, i ferskvann og i havene og hvordan dette kan gjennomføres, sier Barron.

Praksis fra tusener av år

Rapporten skal bidra til at alle som bruker naturens ressurser tar bedre beslutninger, både myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn, urfolk og lokalsamfunn. Miljødirektoratet er norsk knutepunkt for Naturpanelet og leder den norske delegasjonen.

Rapporten trekker i stor grad på kompetanse og erfaringer fra forskere innen natur- og samfunnsvitenskap, men også fra urfolk og lokalsamfunn. For mange lokalsamfunn er bruken av ville arter uløselig sammenvevd med deres kultur og identitet, med skikker og praksis utviklet over årtusener for å sikre bærekraftig bruk.

Rapporten deler bruken av ville arter inn i fem kategorier: fiske, hogst, sanking, høsting av landdyr (inkludert jakt), og turisme og kulturelle verdier. Hver kategori inndeles i spesifikke bruksområder (som mat og fôr, medisin, etc.). Deretter gir rapporten en detaljert analyse av trender i hver av de siste 20 årene.I de fleste tilfeller har bruken av ville arter økt. Bærekraften i bruken har variert, og på mange områder er den ikke bærekraftig. For eksempel er rundt 34% av verdens marine villfiskbestander overfisket.

Manglende regulering fører til ikke bærekraftig bruk

Rapporten identifiserer en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige drivere som samhandler med hverandre for å påvirke bærekraftig bruk av ville arter. Disse driverne inkluderer landendringer og endringer sjø og hav, klimaendringer, forurensning og fremmede arter. Global handel er spesielt vektlagt på grunn av den betydelige utvidelsen i volum, verdi og handelsnettverk de siste fire tiårene. Rapporten finner at uten fungerende regulering på tvers av forsyningskjeder øker global handel presset på ville arter, noe som fører til ikke bærekraftig bruk og noen ganger til populasjonskollaps hos ville arter (et eksempel er handel med haifinner).

Funnene i rapporten vil blant annet være et viktig bidrag til beslutninger som skal tas på det 19. partsmøtet i Konvensjonen for handel med truede arter (Cites) i Panama i november. Den vil også bidra inn i videreutvikling og gjennomføring av det nye globale rammeverket for biologisk mangfold for det neste tiåret, som skal besluttes på det 15. partsmøtet i FNs Biomangfoldkonvensjon (CBD) i Canada i desember.


Denne artikkelen er basert på en tilnærmet uredigert pressemelding fra Miljødirektoratet.

- Annonse -
FIVH søker fundraisere