Elendighetsbeskrivelsen er omfattende når IBPES, FNs naturpanel, gjør opp status for klodens tilstand for første gang siden 2005.

Det internasjonale naturpanelets første hovedrapport ble lørdag godkjent av representanter fra 130 land i Paris. Rapporten tegner et dystert bilde av utviklingen, slår også Miljødirektoratet fast.

I en forenklet form tallfester IBPES tilstanden slik: Menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 40 prosent av det marine miljøet.

Her er noen av utviklingstrekkene som påvirker naturen og livet på jorda:

  • Befolkningen har økt fra 3,7 milliarder til 7,6 milliarder siden 1970
  • I løpet av de siste 30 årene er den globale handelen åttedoblet
  • Behovet for råvarer fra naturen har doblet seg
  • Utslippene av drivhusgasser er dobbelt så høye som i 1980, og
  • Jorda har opplevd en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 0,7 grader (Dette påvirker allerede naturen på alle nivåer fra gener til økosystemer)
  • Plastforurensningen er ti-doblet siden 1980.
  • 300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav hvert år

Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noensinne, går utnyttelsen i økende grad på bekostning av naturens evne til å gi slike livsviktige bidrag i framtiden, konstateres det.

– Dette er en historisk rapport, den mest omfattende i sitt slag og et enestående bidrag til en felles forståelse av de store utfordringene tap av naturmangfold gir. Dette er et særdeles godt utgangspunkt for å vurdere hva som må til for å bevare naturen og dermed livsgrunnlaget vårt også for kommende generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

- Annonse -

Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten. Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse.

Direktesitat fra rapporten:

«Siden 1970 har vi høstet stadig mer materielle goder fra naturen. For eksempel har vi snauhogd skog for å produsere mer mat og byggematerialer. Det har gått på bekostning av ikke-materielle goder som pollinering og vannkvalitet. Tre av fire matplanter i verden er avhengig av pollinerende insekter og andre dyr for å få transportert pollen, så de blir befruktet og danner nye frø.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. For eksempel er 40 prosent av amfibiearter, nesten en tredel av koraller og over en tredel av marine pattedyr truet.

Det anslås at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag, og én million av dem er truet av utryddelse. En halv million av artene på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt.

Globalt er endret bruk av arealer det som påvirker naturen mest, både på land og i ferskvann. På land har landbruk, hugst og gruvedrift størst konsekvenser. Omtrent en firedel av verdens utslipp av drivhusgass skyldes flatehugst av skog og annen nyrydding, produksjon av mat og gjødsling. Mat som stammer fra dyr, som kjøtt og melk, bidrar til tre firedeler av dette.

Utnyttelse av fisk og annen sjømat har størst negativ påvirkning på naturmangfoldet i havet, og en stadig større del av fiskeriene er ikke lenger bærekraftige.

Utslippene av drivhusgasser er dobbelt så høye som i 1980, og plast forurenser ti ganger så mye. Mer enn 80 prosent av forurenset vann slippes ut i miljøet uten å renses, mens 300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav hvert år.

Årlig utvinner vi omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser. Det er nesten dobbelt så mye som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da.»

Landbruk og endring i arealbruk påvirker mest

Faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt har i rangert rekkefølge vært endringer i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter.

På land har landbruk, hogst og gruvedrift størst konsekvenser. Utnyttelse av fisk og annen sjømat har størst negativ påvirkning i havet, og stadig mer av fiskeriene er ikke lenger bærekraftig.

Krever «gjennomgripende samfunnsendringer»

Rapporten slår fast at utviklingen har gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold i 2020. Mot 2030 og på lengre sikt kan det ifølge Naturpanelet være mulig, men vil kreve gjennomgripende samfunnsendringer.

Rapporten trekker blant annet fram disse tiltakene som avgjørende:

  • De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter.
  • Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.
  • Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må brytes.
  • Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes.

Mer detaljert om løsningene som foreslås:

«Gjennom FNs bærekraftsmål er verdenssamfunnet blitt enig om felles målsetninger om matsikkerhet, tilgang til rent vann, dekket energibehov, god helse og livskvalitet for alle, samtidig som vi håndterer klimaendringer og tar vare på naturen. For å oppnå dette, må beslutningstakerne raskt forbedre eksisterende politiske virkemidler og ta modige avgjørelser om omfattende endringer.

Det innebærer at de virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter. Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon.

Å endre og redusere forbruket er sentralt for bærekraft og sosial rettferdighet. Vi trenger en holdningsendring i synet på hva som er et godt liv. Koblingen mellom et godt, meningsfylt liv og stadig økende materielt forbruk må fjernes. Tiltak med mål om å redusere fattigdom og ujevn fordeling av goder kan kobles med tiltak som ivaretar naturgodene, slik at en vinn-vinn-effekt oppnås.

Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes. At de får delta i beslutningsprosesser som påvirker miljøet de lever i forbedrer ofte livskvaliteten deres, samtidig som at det bidrar til økt bevaring og restaurering av naturen.

Det er mulig både å sikre tilgang på mat og ta vare på naturen samtidig gjennom bærekraftig jordbruk og havbruk. Da er det også nødvendig å restaurere natur, sikre viktige leveområder for dyr og planter og bygge opp igjen overfiskede fiskebestander.

Naturbaserte og naturvennlige løsninger kan være kostnadseffektive for å møte mål om bærekraft i byer, og for å gjøre byene motstandsdyktige i møte med klimaendringer. Eksempler kan være å sørge for såkalt grønn og blå infrastruktur, slik som vann- og grøntområder, hvor naturmangfold blir prioritert, urbant landbruk og takhager.»

Rapporten blir tema for Trondheimskonferansen

I starten av juli kommer representanter for over 120 land til Trondheimskonferansen for biologisk mangfold. Konferansen vil bli et viktig møtepunkt i forkant at det skal vedtas nye internasjonale mål for naturmangfold i 2020.

– Norge har vært en av initiativtakerne til Naturpanelet og gjennom hele prosessen bidratt aktivt til panelets arbeid. Med Trondheimskonferansen har vi nå også en unik mulighet til å bidra til at kunnskapen fra denne rapporten tas i bruk over hele verden, sier Hambro.


 

- Annonse -
Vil du annonsere her?