Ny rapport som legges fram i dag av WWF Verdens naturfond er skremmende lesning. Jorda har mistet 69 prosent av dyrebestandene på under 50 år.
– Naturkrisen vi står i er akutt og krever umiddelbare tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
I snart 50 år har forskere verden over fulgt bestander av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk. Disse bestandene viser et gjennomsnittlig fall fra 1970 til 2018 på hele 69 prosent.
Årets Living Planet Report er den mest omfattende noensinne, der forskere over hele verden har overvåket 32.000 bestander. I år er 838 nye arter og mer enn 11.000 nye bestander med i datagrunnlaget, sammenliknet med 2020-rapporten.
Den anerkjente rapporten, som utgis av WWF hvert andre år, viser at dyrebestander stuper i et spesielt urovekkende tempo i de tropiske og mest artsrike regionene i verden.
Tallenes tale er like krystallklar som den er illevarslende; vi står midt i en masseutryddelse verden ikke har sett siden dinosaurene forsvant fra jorda.
Her kan du se presentasjonen av rapporten:
– Sjokkerende tall
Den aller største nedgangen blant artene i finner vi i Latin-Amerika og Karibia. Her viser den dystre statistikken en gjennomsnittlig nedgang på 94 prosent. Også arter som man finner i Norge, som ål og dverggås har opplevd en kraftig tilbakegang. Begge står på den globale rødlista over truede arter.
Globalt er det ferskvannsartene som har opplevd den største nedgangen, med 83 prosent.
I Afrika er nedgangen i dyrebestander på hele 66 prosent. I Asia og Stillehavsområdet er tallet 55 prosent. Nedgangen i Europa og Sentral-Asia er lavere (18 prosent), noe som skyldes at mye av naturen – spesielt i Europa – allerede har blitt ødelagt før 1970.
– Living Planet Report presenterer sjokkerende tall og viser at vi står overfor to akutte kriser: menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold. Begge krever umiddelbare tiltak, sier Andaur.
Rapporten er et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt. Halvparten av den globale økonomien og milliarder av mennesker er direkte avhengige av naturen, ifølge WWF.
– Å forhindre ytterligere tap av naturmangfold og å restaurere livskraftige økosystemer må være øverst på den globale agendaen, sier Andaur.
Tap av areal og leveområder – og overforbruk
Living Planet Report viser at de viktigste drivkreftene bak naturtap er ødeleggelse og tap av leveområder, effekter av klimaendringer, spredning av fremmede arter, forurensning, overfiske og ulovlig handel med ville dyr.
Det er vårt overforbruk som truer naturen. Den aller største årsaken til naturtap er arealendringer, slik som avskoging, jordbruk og nedbygging, og alt dette kan knyttes til menneskenes overforbruk. Norges forbruk, eksempelvis, ville kreve tre jordkloder om alle land skulle opptre som oss.
Naturen har en fantastisk evne til å reparere seg selv, fremholder WWF i et forsøk på å spre håp til tross for de dystre forskningsfunnene: «Ved å forvalte våre ressurser innenfor naturens tålegrense, har vi en sjanse til å snu den negative utviklingen».
Her er WWFs korte liste over hva som må gjøres:
1) verne og restaurere naturen
2) produsere og forbruke bærekraftig
3) og raskt redusere utslipp.
For å få til dette trenger vi en ambisiøs global naturavtale, understreker WWF. I desember møtes verdens ledere i Montreal, Canada, for å bli enige om en global avtale for naturen. Muligheten til å endre kurs er da.
– Vi har ingen tid å miste. Verdens ledere må levere i Canada. Hele verden følger med, sier Andaur.
– For Norges del vil det bety at vi må bevare og restaurere langt mer av norsk natur, spesielt i lavlandet, langs kysten og til havs. Norske politikere må ta forpliktelsene fra naturavtalen hjem, og inn i alle beslutninger som kan gi oss mindre utslipp og mer natur, sier Andaur.
