Mennesker har innført mer enn 37.000 fremmede arter til nye regioner og biotoper verden over.
Det har ført til enorme ringvirkninger.
Praksisen er en sterkt medvirkende årsak til global utryddelse av planter og dyr. I en ny rapport fra FNs naturpanel (IPBES) går det fram at menneskestyrt artsforflytning spiller en nøkkelrolle i 60 prosent av utryddelsestilfellene.
Den økonomiske effekten er også voldsomt stor. Forskerne har beregnet at menneskenes påvirkning på artene har ført til tap av 423 mrd dollar, eller om lag 4.500 mrd norske kroner. Det tilsvarer nesten en tredjedel av det norske oljefondets markedsverdi pr 5. september 2023.
– Dette er første gang verden får en samlet oversikt over alt vi vet om fremmede arter: hvilke arter de er, hvor de finnes, hva dette skyldes, hva de gjør med natur og mennesker, og ikke minst, hva vi kan og bør gjøre med dem, sier professor Vigdis Vandvik ved Institutt for Biovitskap og Bjerknessenteret for klimaforsking, i en pressemelding.
Spredning av invaderende/fremmede arter er av IPBES vurdert som en av de fem viktigste truslene mot naturmangfoldet. Målsettingen i FNs naturavtale av desember 2022 er reduksjon av disse truslene med 50 % innen 2030.
Vandvik har sammen med 88 andre forfattere bidratt til å skrive naturpanelets nylige vedtatte rapport. I tillegg har 199 andre bidragsytere og annet støttepersonell vært med.
Arbeidet med rapporten har tatt fire år, og har mer enn 13.000 kilder. Mandag denne uka ble den vedtatt av de 143 partslandene i panelet.
Interessekonflikter
Vandvik forteller det har vært krevende å høre på medlemslandenes diskusjoner om sammendraget av rapporten.
– De forskjellige landene har sine utfordringer, ønsker, og prioriteringer, og det kommer fram når teksten forhandles. Mange land vil gjerne ha tydelige faglige råd og tydelige koblinger til internasjonale avtaler, regler og rammeverk, og de kommer med innspill for å få en klarere tekst eller sterkere budskap, sier Vandvik.
Ikke alle land har de samme interessene og flere er opptatt av forskjellige ting, poengterer hun.
– Noen land er kanskje interessert i å fjerne henvisninger til næringer som er viktige for dem, der de ikke ønsker ytterligere reguleringer. Andre er opptatt av finansiering og rettferdighet – hvem skal betale for tiltak i fattige land, og hvordan skal vi sikre at urfolk eller sårbare grupper ikke blir skadelidende? Og noen land er aller mest opptatt av at vi ikke skal gjøre eller si noe som kan legge opp til ytterligere mellomstatlige forpliktelser, sier Vandvik.
Alle land må være enige i alt som vedtas. For forfatterne av rapporten kan det bety at smertefulle endringer tas inn.
– Selv om det kan gjøre vondt både i hjernen, hjertet og stoltheten når teksten i sammendraget endres, er det viktig fordi det er landene som skal eie og bruke rapporten framover. Det er de som må forstå den og finnen den nyttig når de skal ta med rapporten hjem og sette den i arbeid gjennom å utforme bedre politikk og lovverk for å bremse spredning og skadevirkninger av fremmede arter, sier Vandvik.
– Vinn-vinn løsninger finnes
Hun understreker at rapporten utgjør et unikt felles globalt kunnskapsgrunnlag om fremmed arter, kunnskap som gir grunnlag for handling.
– Rapporten viser at spredning av fremmede arter skyldes en rekke menneskelige aktiviteter, dette er et stort og økende globalt problem, med skadelige virkninger for natur og mennesker. Samtidig dokumenterer rapporten en rekke muligheter og løsninger – det er mange ting vi kan gjøre, både lokalt, nasjonalt, og globalt for å redusere truslene fra fremmede arter, uttaler hun.
IPBES sin rapport tar til orde for en helhetlig tilnærming når man skal forsøke å løse problemene. De beste løsningene er der hvor konkrete forvaltningstiltak kobles med reguleringer, økonomiske virkemidler og kunnskap, mener panelet.
– Det finnes vinn-vinn løsninger – mange av tiltakene og politikken som vil være aller mest effektive for å redusere truslene fra fremmede arter vil samtidig kunne redusere andre trusler mot natur og naturgoder, sier professor Vigdis Vandvik.
84 % har ikke lovreguleringer
Til tross for FNs globale mål om å få kontroll med spredningen av fremmede arter, er det kun 16 % av landene i verden som har spesifikke lover og reguleringer for dette. I rapporten trekkes New Zealand fram. Landet har som mål å utrydde fremmede arter fra øya innen 2050.
I Norge samarbeider en rekke offentlige myndigheter om bekjempelse av fremmede skadelige arter. En egen tiltaksplan skal følge opp nasjonale og internasjonale føringer i arbeidet mot fremmede skadelige organismer, ifølge Miljødirektoratet.
